Festivaldag nr. 1: I dag begynner helvetet

[Bloggposten oppdateres fortløpende, så trykk F5 eller refresh som besatt!]

Kl. 10.00: Helvete er her. Det står i avisen så da må det være sant. 

Jeg må gjøre unna litt møtetjafs og sånn på jobb, men så styrter jeg ut i sola og finner første og beste skinnegående transport østover og hjem til Tøyen og nærkontakt med smådjevler, svovelrøyk og satandyrkere.

Sånn ser pakkelisten min ut:

Pakkepakkepakkepakke

Den er altfor kort. Jeg har en følelse av at jeg er i ferd med å gå på en lei planleggingssmell som så fort kan skje når man ikke har vært på festival på 27 år. Jeg aner heller ikke hva jeg skal ha på meg. Jeg tror jeg må stryke  bunaden. Det er det sikre valget som passer til alle anledninger.

Kl.12.40: Væskebekymring

Jeg drikker fryktelig mye vann hver dag. Prøv å se for deg hvor mye fryktelig mye vann er, og så dobler du det. Da har du meg. Jeg drikker vann til alt, også til vann. Det eneste jeg ikke drikker vann til, er øl. Jeg har allerede nevnt at Øya har vært så korttenkt å legge inngangen på motsatt side av der jeg bor, hvilket gjør at jeg må regne med å bruke 15 minutter på hver dotur hvis jeg går hjem, eller jeg må på utedo. Denne erkjennelsen siger sakte, men tungt inn over meg, og jeg er litt mindre forventningsfull enn jeg var i morges.

Kl. 17.30: Ferdig på jobb, så nå gjelder det å komme seg kjappest mulig fra vestkantete villastrøk og hjem til Tøyen. Øl føles riktig nå, men det selger de dessverre ikke på t-banen. Lurer på om vi kan fikse det samtidig med søndagsåpne butikker?

Kl. 18.00: Hjemom en tur for å gå på do for siste gang på timer og pakke veske:

Man vil se at jeg har pakket alt flytende i en transparent toalettmappe der det jammen også har havnet en byrådslederbutton av mystiske grunner. 

Mens jeg har vært på jobb, har blant andre følgende opptrådt:

- Razzika (som jeg ikke er så fan av)

- Anneli Drecker (som jeg likte bedre før hun ble eklektisk og engleskolete)

- Years and Years (som har en sang som jeg kan) og

- Belle & Sebastian (som jeg aldri har likt).

Dette betyr at min festivaldebut blir på Enslaved! Og der er jeg mest spent på publikum. Stay tuned!

Kl. 18.25: Jeg er inne og fikk MASSE ros for min gjennomsiktige toalettmappe. Sånt gjør meg glad. Men så digert det er her! Mye, mye større enn Midnattsrocken i Lakselv, men her koster alkohol penger. Det var gratis den gangen og ble servert i blank form i colaflasker. Fin tid. 

Kl. 18.30: Ting jeg tror om publikum på Enslaved;

- De er svartkledde

- De er bleke 

- Minst én er politisk rådgiver for Bent Høie

Jeg går og sjekker. 

Kl. 18.35: Enslaved i bakgrunnen, typisk eksempel på fan i forgrunnen. 

Kl. 18.55: Satanisme er kommet for å bli, og det er jammen stas! Det er likevel forstyrrende og rart at vokalisten drikker Farris på scenen innimellom sandpapirinspirert synging. 

Kl19.40: Enslaved avsluttet konserten med en gruppeklem på scenen. Rart. Nå er jeg i Amfiet som er Øyas hovedscenen. Her spiller et band som heter War on drugs, og det er ganske kjedelig. Jeg burde gått til en annen scene, men jeg sitter så godt. Kan noen hente en øl? Jeg sitter på nest øverste platå og ser rett ned på en halvsirkel blå utedoer. (Må IKKE på do! IKKE!)

Idag ser ser jeg sånn ut, så da er det bare å bringe øl. Løp!

Kl. 20.15: Krigen mot dopet får klare seg selv. Jeg sjekker i stedet mattilbudet. 

Matbodene er sentralt plassert på området og alle selger mat der økologisk kål er en sentral ingrediens. Det er kål overalt, og det er vanskelig å konkludere på annen måte enn at det finnes en kjempemektig og hittil usynlig kål-lobby her i landet. Det er ett burgerutsalg som jeg kan se, men de er utsolgt, såklart. Da blir det koreansk BBQ av svineknoke. Og kål. 

Ankommer du Øya nå, anbefaler jeg å holde avstand til folk som ser ut til å ha vært her en stund. Og vær ikke trygg om du har torsdagsbillett: I morgen åpner det nok en haug med boder der alle selger erter & løk. 

Kl. 20.40: Jeg tuslet bort til Sirkus som er den eneste scenen som ikke er tilrettelagt for sitting. Sur. 

Her spiller noen som heter Caribou som er et enmannsprosjekt som har funnet en nisje i å spille NRKs gamle pausesignal med litt vokal som handler om å synge AAAAAAA innimellom. Grunnen til at jeg er her, er fordi jeg liker i grunnen elektronika og fordi jeg liker reinsdyr og derfor føler meg forpliktet til å støtte opp om folk som oppkaller prosjektet sitt etter amerikanske reinsdyr. 

Kl. 20.50: Jeg blir så inderlig sliten av å se på Sondre Lerche. Musikken er fin, og jeg har et par CDer med ham, men på scenen er han en pubertal kaningutt som roterer og vibrerer rundt mens Duracell jubler fra sidelinjen. Jeg velger i stedet å feste blikket på kordamene som har bachelor i Kari Gjærum-dansing. Dere som er gamle nok, skjønner hva jeg mener. 

Kl. 21.16: Hei Cisco! Det trådløse nettet dere skryter av suger. 

Kl. 21.30: Nå blir det disco! Morra di danset nok til "Le Freak" på 70-tallet, og nå kommer superprodusenten Nile Rodgers fra "Chic" på scenen. Gjennomsnittsalderen i publikum har nå steget til 58 år som er ca 30 år yngre enn Nile er. Nile har nå brukt masse tid på å fintune trommene og si "One two hell yeah", men nå kan det være han snart er klar. 

Kl. 21.30: Hei, småtroll over det ganske land! Kom og samle dere rundt Snille Tante Karen, for hun har et viktig budskap til dere: 

Gikk dere glipp av 70-tallsdiscoen, har dere gått glipp av ALT. Dere må gjerne tro at dere kan data og streaming og synthesizer og iPod, men dere gikk glipp av Nile Rodgers og dessuten vet dere ikke hva et kassettbånd er. Losers!

Kl.  22.25: Eldre menn i stråhatt hører ingen steder mer hjemme enn på discoparty! Er dette bestefaren din, er du heldig!

Kl. 23.50: Beklager at jeg ble borte, men jeg ble revet med av århundretusenets mest sinnssyke discofest! Og hvis det nå kommer noen bydelsoverleger eller sutrenaboer og klager over at Chic holdt på til noen minutter over kl. 23, så synes jeg de skal glemme bøter og reprimander og i stedet være takknemlig for at en gjeng med tilårskomne discoveteraner så tydelig demonstrerte hvor generasjonsoverskridende bra musikk kan være.

Jeg har hatt en fantastisk Øyadag! I morgen fortsetter festen, og jeg er på plass.Tusen takk til alle 457 som har vært innom bloggen min idag - det var mange flere enn jeg hadde håpet på. Hvis alle dere også stikker innom i morgen, og hver av dere dessuten får med 1000 lesere til, kan vi sammen ta knekken på rosabloggernes inntektsgrunnlag én gang for alle. Slik skaper vi sammen en bedre verden, klikk for klikk.

Natti!