Levende live

Du har sikkert sett valgvake på TV og tenkt "Hvordan er det nå EGENTLIG der når fjernsynskameraene ikke er på? Gråter de? Er de fulle? Synger de?" I kveld skal du få svaret, i hvertfall for Høyres vedkommende. Jeg liveblogger fra Høyres valgvake på Ekebergrestauranten helt til jeg blir indisponert eller noen viktige forteller meg at "Nå får det være nok, Karen. Gå hjem." Klikk "refresh" eller trykk Ctrl-5 eller hva man nå gjør på mac-er, for her vil du få regelmessige oppdateringer utover kvelden om alt fra mat til drikke. Jeg skal straks avgårde på en liten vor-valgvake, og mens dere undrer dere på hva det er for noe og hva jeg skal der, kan dere gå og stemme Høyre og reflektere litt over hvorfor jeg har lagt ut dette bildet: Kl. 18.40: Jeg er på næringslivsvalgvake! First House og en bunt samarbeidspartnere har invitert på skikkelig valgfest for kunder og noen andre som liker tanken på gratis ting og tang mens de konverserer høflig om v

Så var det over og tusenvis av euforiske publikummere kunne sveve ut i natten og inn på Oslos barer og klubber og de få uterestaurantene som har åpent etter klokka 23. Og jeg er tilbake på verandaen min der sola skinner og humlene suser, og oppsummerer min aller første festival siden 1988 slik: Beste konsertopplevelser 1. Susanne Sundfør. Storslagent og deilig. 2. Torgeir Waldemar. Mollstemt og upretensiøst. 3. Spectral Haze. Drittøft og massivt. Største nedtur De dritkjipe, slemme, fysisk utagerende (faktisk) vekterne som sto om kvelden og nektet folk som bor i Ringgata å gå dit raskeste vei opp langs Munchmuseet på offentlig vei. Dette var utenfor festivalområdet, og det blir komisk å stå og peke på verandaen min 15 meter unna til en vekter som forteller at jeg må gå en løkke på 400 meter for å komme dit, fordi han "må beskytte Oslo kommunes eiendom(!)". Men det har i sum vært fire magiske dager. Tøyenparken er perfekt for Øya, og Øya er perfekt fo

Kl. 22.55: Det er ikke så mye å si, men det er likevel så mye. Susanne Sundfør var magisk. Jeg er glad og litt skjelven og så takknemlig for at jeg fikk se dette, ikke bare lytte fra verandaen.  Kl. 22.40: Det er musestille. Hun spiller "The Brothel". Dette ordner seg.  Kl. 22.30: Jeg tror folk liker dette. Jeg liker dette, og selv om ikke det er allsang og vill dansing foran scenen, tror jeg dette funker. Jeg håper så inderlig det funker, for hun er så talentfull og brukte så mye tid på prøvene tidligere idag fordi hun prøver så mye hardere enn så mange andre slasker i denne bransjen.  Kl. 22.05: Hmm, Susanne. Nå er du i ferd med å gå i samme fella som Beck gikk i igår. Du hadde oss i din hule hånd med "Fade away" der vi klappet slik du ba oss om. Men hvorfor setter du deg ved pianoet og spiller noe kjedelig rett etterpå? Vi ville klappe mer, vi.  Kl. 21.55: Jeg er tilbøyelig til å mene at alt Susanne Sundfør gjør, også det jeg ikke forstår, er genialt. Men når  in

Kl. 23.00: Så hva er da dagens høydepunkt? Må bli uavgjort  På kildesorteringsstanden til Renovasjonsetaten møtte jeg Kokke-Trym og fortalte ham at de mest flatterende selfiene tar man ovenfra og ned. Han fulgte mine råd, og siden Kokke-Trym er en ordentlig Barne-TV-helt, var dette var stas.  Så var Taake bra, og slengkysset jeg omtalte tidligere i dag var bare med på å menneskeliggjøre dem. For husk, Satan finnes ikke bare på scenen, men overalt.  Lås døren, tenn en vaktlykt og så bables vi i morgen.  Kl. 22.55: Det er så kult å være her og alt er fint, men siden jeg ikke har festivalkompetanse og derfor ikke kan bli tatt alvorlig, tillater jeg meg å si at Beck ikke ble det høydepunktet jeg hadde håpet på.  Største publikumsjubel kom da han fortalte at tippoldefaren er norsk. Det var klokt, og om han deretter hadde kaster seg ut i en stagedive, ville kvelden vært reddet for ham og oss. Men så tok han frem et munnspill i stedet.  Kl. 22.43: Den eneste sjanger

[Posten oppdateres fortløpende, så heng i og følg med!] Er man festivalgjenger, er det ennå tidlig på morgenen. Konsertene begynner først kl. 14.15, men man kan jo ikke virre inn på området uten å ha lagt en plan.  Hvis man liker å vite hva man går til, er det ikke en god idé å lese Øyas offisielle omtale av artister og band. Hensikten med artiklene er god: De skal presentere sjanger, fortelle om artistens inspirasjonskilder og forbilder og ramse opp noen sanger og album man kanskje har hørt om. Øya velger å gjøre det annerledes. I de aller, aller, aller fleste tilfeller skjønner jeg ikkeno. Nix, nada, ikkeno. Se for eksempel omtalen av  Spectral Haze . Jeg tror dette er nokså tøff rock som både satandyrkere og Gry Jannicke Jarlum kan like, men jeg er sannelig ikke sikker. Dette må jeg bare finne ut av, så da begynner jeg dagen der klokken 15. Før den tid skal jeg ta med puten min og lage meg en basecamp et fint sted i Amfiet. Senere på dagen blir det på løpende bånd Team Me , B