Levende live

Kl. 15.15: Her er jeg! Etter en litt pjuskete start på dagen, har jeg fått meg rødcola og en av Narvesens utmerkede rosinboller. Et lite dryss Paracet, og jeg er klar for siste dag på Øya.  Kl. 15.30: Dagen min begynner i Sirkus på en konsert jeg har sett frem til siden jeg begynte å høre gjennom artistlista. Electric Eye er fra Bergen, men på tross av det spiller de flotte rockesaker. De flotter seg med egen perkusjonist som slår løs på to sett congas, og det burde flere band gjøre.  Da jeg var ung spilte jeg i et firemannsband som hadde oppsetningen keyboard og congas. Vi kunne én sang, men den ble til gjengjeld spilt i Ungdommens Radioavis.  Kl. 15.40: Men Electric Eye, altså. Anbefales for alle som liker store lydbilder og lange instrumentalpartier. Sirkus er full, og det er ikke bare fordi det har begynt å regne igjen. Jeg er glad jeg har oransje støvler på meg, for gårsdagens gjørmebad kommer til å gjenåpne skikkelig om få øyeblikk.  Kl. 16.00: Det er ikke rart det regner her, me

Kl. 14.50: Det er flott musikk på Øya nå, og jeg sitter bare 50 meter fra hovedscenen i luftlinje. Jeg er varm og god, drikker te og har det helt topp, men snart må jeg forlate leiligheten min som altså er nærmeste nabo til festivalområdet. Det er på tide å gå ut i regnet og til det ukjente. Jeg har dekket meg med hjemmestrikkede ullplagg fra topp til tå, satser på at Mariusgenser i klassiske rødt/hvitt/blått-farger matcher perfekt mine oransje støvler, rosa pulsvanter og den fiolette regnjakken som hittil ikke har vært brukt. Jeg tar også med meg en søppelsekk som jeg kan ha utenpå sitteputen min og Høyre-regnponchoen "Fortsatt fremgang". Tipper det slagordet blir nøyaktig like vellykket i dag som det var i 2005. Det kan da være at bloggen min blir begrenset i dag siden mobiler og nettbrett ikke trives med vann, men jeg får prøve å komme meg under et tre eller noe innimellom. Basecamp blir øverst i Amfiet. Ta med en kopp kaffe om du kommer innom. Kl. 15.35: Da er jeg på

Kl. 14.15: God morgen og velkommen til en fin oktoberformiddag på Øya. Sola skinner, og natten var ganske sikkert så godt som frostfri.  Jeg har vært på plass på festivalområdet en times tid allerede selv om det ikke skjer så mye før i 15-tiden. Jeg har imidlertid rukket en hel masse, så nå må du sette deg godt ned og høre. Aller først la jeg ut puten min. Det er en gråspraglete sak som ble kjøpt på Jysk for om lag sju år siden, og den har overvintret og oversomret i kjellerboden min. Først da jeg gikk ned for å hente den, slo det meg at det kunne være en fare for at den hadde blitt brukt som kjærlighetsrede for gnagere av ymse slag. Lett skjelvende sparket jeg i puten, først ganske lett og så kjempehardt. Ingenting skjedde, så da tok jeg resolutt tak i den og ristet kjempehardt mens jeg ropte SJUSJ! to ganger. Da det ikke ramlet ut små, forvirrede musebarn, erklærte jeg puten for støvete, men for øvrig ubesudlet. Så nå er vi her, puten min og jeg, og dette er utsikten vår: Kl. 14.30:

Kl. 22.50: Massive Attack har et sceneshow full av bibliotekreferanser og vilkårlige navn som svever forbi. Det er, ærlig talt, litt slitsomt å følge med og jeg skjønner ikke hvor de kjører på med en remse på bakveggen der navnene til Anne Frank og Mullah Krekar følger hverandre på løpende bånd.  Men ellers har dette vært en fin ting. Jeg liker fine ting. Håper det blir fine ting i morgen også. Da blir jeg glad.  Kl. 22.35: Beklager, men det skjer ikke så mye her. Massive Attack har lagt inn to gode håndfuller gamle 90-tallsminner, og det liker vi godt. Det er kaldt på snuten og langt til bardisken, men jeg blir sittende. Mye mulig jeg blir mer overivrig i morgen så jeg kan være en observant observatør. Vi får håpe det.  Kl. 22.30: Nå spiller de Angel. Det er den sangen du har hørt og som de fortsatt tjener trailerlass med penger på. Fremføres helt fantastisk. Jeg er misunnelig og har det så bra.  Kl. 22.10: Ellers bedriver Massive Attack en opplysende runde binært sceneshow. 1- og 0-t

For to år siden måtte jeg til Alicante for å delta på et seminar med en kunde. Jeg hadde det travelt og ville fortest mulig ut og inn, og da fantes det ikke noe alternativ til å dra fra Rygge.  Som sagt så gjort. Jeg satt meg på en flybuss og ankom Rygge. Etter to øl kom jeg meg ombord på flyet, men bare for å oppdage at jeg hadde ingenting å lese på. Dermed ble det å ta frem iPaden og prøve å skrive en form for logg for å få tiden til å gå. Jeg trodde disse notatene hadde forsvunnet med tiden, men nå har de jommen meg dukket opp som fra en fjern sky.  Usensurert, rett fra blokka og akkurat slik det skjedde, kommer her.... Tre timer med Ryan Air Soundtrack: Billy Joel And we hung on to each other Like brother to brother We promised our mothers we'd write Cause we would all go down together Klokken er 20.30, vi er på vei fra Rygge til Alicante, kapteinen har slått av "fest setebeltet"-skiltet og det er ikke mye annet å gjøre enn å vente på å få bes

Kl. 9.30: Få har sagt det bedre enn Petter Stordalen: Men her er jeg, og her må jeg være noen timer til.   Jeg må begynne med å beklage opp og ned og et godt stykke hit og dit.  Jeg satt og sullet med mitt da landsmøtet startet på fredag, så derfor fikk jeg ikke med vår sedvanlige hilsen til Kongen. Det gikk vi gjennom i går, ikke sant? Så viser det seg at fordi jeg antydet (OK, påsto skråsikkert) at denne tradisjonen var glemt i år, ble det sendt SMSer hit og dit og infomennesker ble sendt i alle retninger for å få forsikret pressen om at Høyre fortsatt er rojalister.  Jeg er litt flau, men mest stolt. Nå lurer jeg litt på hvilket rykte jeg skal starte i dag. Kl. 9.40: Nå står Simen Markussen, forsker ved Frisch-senteret, på scenen og forteller om arbeidsavklaringspenger. Simen har vært leder i Norges Gymnasiastsamband, og vi vet alle at det betyr at han er både flink og smart.  Kl. 10.10: Det er nesten ikke grenser for hva politikere må kunne. Nå lærer vi at det ikke er meningen at m