Innlegg

Viser innlegg fra august, 2017

Øyadag 4: Vazelina og Vaular

Bilde
Blogg fra Øyadag 1 finner du her , Øyadag 2 er her og Øyadag 3 er her -------------------------- Kl. 13.00: Vazelina Bilopphøggers er en helt flott gjeng å starte dagen med! De har holdt på omtrent like lenge som U2 og Rolling Stones, men spiller mye bedre musikk.  Her ser dere Høggærn fortelle om a Borghild.  Kl. 13.10: Det viser seg at Borghild i løpet av én og samme helg var ringforlovet med tre bandmedlemmer OG Fabian Stang! Det var nytt for meg, men folk fra innlandet er så tilforlatelige at jeg ikke kan tro de lyver. Høggærn kalles forresten for Trommeslagernes svar på Wenche Foss, forteller vokalisten som ikke lenger heter Viggo, men noe annet.  Kl. 13.25: Færje over Mjøsa er den desidert beste coverversjonen av Ferry Cross the Mersey som noen gang er lagd.  Kl. 13.40: Vazelina har to slagverk. Det er stilig, men enda stiligere er at Saruman spiller bass. Han holder seg i bakgrunnen og er kanskje egentlig ikke med i bandet, men kjenner vi Saruman ret

Øyadag 3: Fra pæresaft til Pixies

Bilde
Blogg fra Øyadag 4 finner du her , Øyadag 2 er her og Øydag 1 er her . -------------------- Kl. 14.05: Jeg har altså kjøpt lett gjæret pæresaft med kullsyre inne i det som gjennom tre år er blitt stambaren min øverst i Amfiet i Tøyenparken. Det er fremdeles overraskende, på grensen til det nifse, hvor konsekvent hyggelig barpersonalet er, og all denne koseligheten smitter over på publikummere. Det er aldri kø noen steder, bortsett fra ved hoveddorekka rett etter konserter og det er ingen som knuffer og dytter og slenger meldinger. En sann kjærlighetsfestival, og de fleste er til og med dopfri. I dag er ettermiddags- og kveldsprogrammet det jeg ser mest frem til. The Shins går på i 18-tiden, og så i kveld blir det Pixies i Amfiet. Frem til da skal jeg sitte her og ta i mot det som treffer meg fra scenen, men også tasse litt rundt til de andre konsertene. Kl. 14.20: Jeg maser fælt om hvor hjertelig, inderlig harmonisk det er her, og jeg har tenkt en del på hvor

Øyadag 2: Og solen går endelig sin gang

Bilde
Blogg fra Øyadag 1 finner du her , Øyadag 3 er her og Øyadag 4 er her . ----------------------------------- Kl. 14.10: Formiddagen min har vært preget av en ekspansiv egenpleietimeplan. Når man skal reise seg etter gjørmepåkjenningen i går må man simpelthen ha nymanikyrerte negler, myk hud og nyklippet hår.  Nå kan jeg lunte bort til inngangen, og pålitelige mennesker forteller at jeg ikke trenger støvler! Sola skinner! Og jeg har en fin rød sittepute! Dette blir fint. Du skulle vært her. Kl. 15.00: Da er jeg på plass, og ryktene var sanne: Dette er ikke stedet for hvite sneakers til 2000 kroner, men svarte goretexsko går helt fint. Kanskje ikke det skjeggete baristaer på Løkka går med, men de oppdager nok at de semskede mokasinene deres kommer til å hate dem etter bare noen meter. Jorda er fortsatt litt fuktig og det er tilløp til gjørme i inngangspartiet, men enn så lenge ikke støvelvær og heller ikke verre enn at sitteputen min storkoser seg øver

Øyadag 1: Plask, plask og plast

Bilde
Blogg fra Øyadag 2 er her , Øyadag 3 er her og Øyadag 4 finner du her . ---------------------- Kl. 10.00: Dette blir en vanskelig dag. Yr, Storm, snåsamenn og værkvister har meldt om 30 millimeter nedbør på Tøyen, og når det er 30 millimeter på Tøyen pleier jeg å holde meg innendørs. Men i dag begynnet Øyafestivalen og line-up'en (det er bare et schmancy ord for artistprogram, men jeg er schmancy så da bruker jeg schmancy ord) er så bra at jeg kan rett og slett ikke skofte. Gummistøvler fra i fjor og plastponcho fra Høyre blir dagens viktigste personlige gjenstander. Arkivbilde fra 2016 Dette ensemblet fikk kjørt seg i fjor, så jeg er trygg på at utstyret holder, men jeg er desto mer usikker på egen stamina og tålmodighet. Vi får se. Først må jeg jobbe fordi arbeidslinja er blitt et prinsipp her til lands, og før man kan danse må man jobbe. Jeg regner med å være på plass i gytjebadet sånn i 16-tiden. Kl. 15.45: OK. Dette får gå som det går. Jeg er fremm