Øyadag 4: Vazelina og Vaular

Blogg fra Øyadag 1 finner du her, Øyadag 2 er her og Øyadag 3 er her

--------------------------

Kl. 13.00:

Vazelina Bilopphøggers er en helt flott gjeng å starte dagen med! De har holdt på omtrent like lenge som U2 og Rolling Stones, men spiller mye bedre musikk. 

Her ser dere Høggærn fortelle om a Borghild. 

Kl. 13.10:

Det viser seg at Borghild i løpet av én og samme helg var ringforlovet med tre bandmedlemmer OG Fabian Stang! Det var nytt for meg, men folk fra innlandet er så tilforlatelige at jeg ikke kan tro de lyver.

Høggærn kalles forresten for Trommeslagernes svar på Wenche Foss, forteller vokalisten som ikke lenger heter Viggo, men noe annet. 

Kl. 13.25:

Færje over Mjøsa er den desidert beste coverversjonen av Ferry Cross the Mersey som noen gang er lagd. 

Kl. 13.40:

Vazelina har to slagverk. Det er stilig, men enda stiligere er at Saruman spiller bass. Han holder seg i bakgrunnen og er kanskje egentlig ikke med i bandet, men kjenner vi Saruman rett er det bare et spørsmål om tid før han har komplett herredømme over både kunstneriske valg og kommersielle interesser. 

Kl. 13.55

For noen år siden gikk Viggo Sandvik av med pensjon og ble erstattet av en hedmarking. Dette var et svært kontroversielt valg som skapte tilløp til opprør i Oppland som jo har det egentlige eierskapet til bandet. 

Når hedmarksvokalist hvahannåheter nå synger "Feil sie ta Mjøsa", må vi tro at opprøret igjen kan blusse opp i Raufoss og på Biri. Barn bør holdes inne i kveld. 

Kl. 14.00:

På Vindfruen spiller et band som heter Pom Poko. De er åpenbart feilbooket for de er ikke fra Bergen, men Trondheim. 

De omtales — i likhet med samtlige andre artister på Øya — som sjangerovergripende og derfor helt unike.

Kl. 14.30:

Nå blir det blues. Jeg er ikke glad i blues fordi det er så masete. På en lørdag i solskinn og med kald øl, er blues helt greit. Morudes + Bushman's Revenge er veldig glad i tannhjul, og det bærer bakgrunnsgrafikken preg av. Dette viser at realfagssatsingen bærer frukter. 

Kl. 14.40:

"Morudes" kommer av at et par i bandet heter Maarud. Det er jo et helt fint navn og det var sikkert tippoldefaren deres som satt seg ned for 70 år siden med en potetskreller og en gryte matfett. Men det som funker for chips, funker ikke like bra for blues så derfor har de jålet til navnet.

Dette er en fin opplevelse. Glad jeg ble sittende. Etterpå må jeg gå og få tak i potetgull.

Kl. 14.55:

Da har vi fått etablert at jeg ikke hater all bluesrock. Gøy å lære å kjenne nye sider ved seg selv. 

En annen side er at jeg liker black og death metal på festival, men jeg har ikke fått med meg noe sånt i år. Brølende menn med langt hår, iført lange svarte kutter skaper godstemning hos meg. 

Det er ingen slike band igjen, så da blir en god erstatning å stikke ned til matbodområdet og se på hodeskaller fra Naturhistorisk Museum. Snart. Må bare høre litt mer pottisrock først. 

Kl. 15.45:

Tilbake etter en liten runde. Jeg var nokså flink og klarte å finne ut hvilke dyr som var representert i skallebanken med bare bittelitt hjelp fra Tor som er sjef for Botanisk Have hvor Naturhistorisk Museum ligger. 

Skallebank

Dermed fikk jeg gratis billett til museet! Jippi!

Gratisbillett <3

Deretter kjøpte jeg en Pepsi Max og gikk for å se Blood Command i Sirkus. Det er forholdsvis heavy rock og jeg har hørt dem på radio. Nå har de imidlertid fått en vokalist som behersker den sorte kunsten å skrike hodepine på folk, så jeg måtte løpe(!) ut i luften og kaste av meg forbannelsen. Vi får håpe Kim Jung Un ikke får høre om Blood Command for da går vi triste tider i møte. 

Kl. 16.05:

Mikhael Paskalev er litt kjedelig så langt, så da tar vi heller en fortelling fra Pixies-konserten i går:

En fyr i hettegenser (pass deg for sånne) var så ivrig på å komme seg lengst frem til scenen og ble aggressiv når andre gjorde det klart at det ikke var plass. Vaktene var obs på situasjonen, men sto noen meter unna med en kompakt menneskemengde mellom seg og bråkmakeren. 

Det endte med at en gjeng publikummere løftet hettegenserfyren opp i lufta og sendte ham på en crowdsurfing-tur i retning vaktene som bare kunne plukke ham rett ned og få ham vekk. 

Festivaljustis på sitt vakreste. 

Kl. 16.20:

Her er frokosten min:

Frankfurter med majones og en sparsommelig mengde agurksalat. 85 kroner, men tar jeg ikke helt feil, kostet tilsvarende pølse (med en teskje coleslaw på toppen, riktignok) 120 kroner for to år siden, så på en eller annen måte går noe fremover.

Kl. 16.35:

Unge Paskalev tok seg opp gjennom hele konserten, og gjorde dette til en riktig fin opplevelse. Man kan alltid stole på sunnmøringer. Har du ikke en sunnmøring i omgangskretsen din, burde du skaffe deg det. Det er et anvendelig folk. 

Kl. 17.15:

Jeg følger intenst med på klokka her jeg sitter, for presis kl. 17.35 kommer Stein Torleif Bjella. Jeg har riktignok vært både raus og robust overfor andre artister så langt i dag, men Bjella skal ikke få sette meg på prøve. Jeg er med det én av mange i en rekke kvinner som forlater ham, men det må han leve med. 

Kanskje han en gang kan lage en sang om "Ho fra Tøyen som dro"?

I stedet skal jeg bort til Hagen og høre postpunk. Det er altså punk der noter og akkorder sendes pr. post. Langdryge saker, altså.

Kl. 17.25:

Øya kjører bevæpnet vakthold. 

Mann med kvist, kaliber 45

Kl. 17.50:

Middag! 

Dette er en quesedilla. Det er akkurat det samme som ostesmørbrød, bare at i stedet for loff bruker man tortillas, i stedet  for ketchup brukes chilisaus og pulled pork erstatter skinkeskiva. 

Den kan være at jeg med dette ubevisst har angrepet norske verdier og i stedet burde kjøpt ostesmørbrød. I så fall beklager jeg. 

Kl. 18.00:
Engelsk postpunk i Hagen med et band som heter Shame! Stor stas.

Kl. 18.10:

Konsertavviklingene er imponerende. Alt starter når det står i programmet, og alle er ferdige når de skal. Kunstnere er jo ofte følelsesstyrte, og jeg kan forestille meg at de ikke så lett tar regi om de får det for seg at de trenger et kvarters meditasjon før de går på scenen eller bare MÅ spille en sang til fordi det er så bra stemning. Dette fikser likevel Øyafolkene på konsert etter konsert, og det er godt gjort. 

Nå er klokken 18.09 og Shame forteller at her kommer siste sang. De kommer til å klokke seg forbilledlig inn til kl. 18.15 slik de skal. 

Kl. 18.35:

Bjella er klappet ut og sammen og sendt tilbake til skogen eller fjellet eller hvor han nå går rundt og er autentisk alene. 

Siden jeg ikke har kvalifisert peiling på hva jeg snakker om, kan jeg slå kategorisk fast at Jenny Hval heller ikke var noe særlig. Hun var veldig spennende for 10 år siden, særlig i Rockettothesky-perioden, men siden har hun bare blitt rarere og rarere uten at det er noen utvikling som gjør det spennende å følge med på. Da hun var her for to år siden, hadde hun teletubbies og store luftballonger på scenen. I år var det en tuba og en kvinnelig danser som lå på rygg og sparker med beina. Dritedgy, ass. 

Kl. 18.40:

På Vindfruen-scenen har Unge Ferrari stukket av med all basslyd som kan skrapes sammen på Tøyen. Vi må tro han trenger den for å fremføre hiphop-/RnB-tingene sine. Tror også hun hadde med seg Tomine Harket på scenen, men det står er tre i veien foran scenen. Kanskje han sparte penger og bare spilte et kassettopptak med stemmen hennes. 

Hvis han er skikkelig ute å kjøre økonomisk, kan han også ha hentet inn Sandra Lyng Haugen. 

Kl. 18.45:

En regndråpe! De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Kl. 19.30:

Hvis man jobber i en avis og skal skrive én anmeldelse pr. dag, får man komme inn gratis og sitte i telt med utsikt til Amfiet. Hvis man blogger mange tusen ord, må man betale ukespass selv og sitte på pute i regnet. På den annen side får ikke journalister drikke coctails, så jeg kommer ganske så OK ut av dette likevel.

 Pressetelt med ytringsfrihetsvakthold

Kl. 19.10:

Når det drypper sånn bittelite grann, bør man finne et coctailtelt. Der har de tak for ellers ville det ikke vært et telt, men en innhegning som ikke gir videre beskyttelse mot regn. I coctailtelt har de dessuten coctails for ellers ville det bare vært et telt, og det er sånt de driver med på Træna og Vinjerock. 

Coctail i maisglass

Kl. 20.10:
Jeg aner ikke hva som får en artist til å kalle seg Mø, men en dansk kvinnelig sanger synes det er et topp artistnavn. Det kan være hun er kjempeglad i biff.

Kl. 20.15:

Planen for resten av kvelden er å mane regnet bort. Det har gått OK så langt, men det er tre timer igjen av Øyafestivalen. Jeg skal se Lars Vaular i Amfiet klokken 21.30 og når jeg får nok bergensk, skal jeg ned til Sirkus og se The Hellacopters for å se partysvensker som har lykkes. 

Kl. 21.20:

Dette har skjedd siden sist: yr.no har oppdatert og reoppdatert 90-minuttersvarslet, og nå kommer regnet snart. 

Jeg har gjort klar mine nye Høyre-regnponcho, og jeg må si det var overraskende OG gledelig å oppdage at kvaliteten er betydelig oppgradert sammenliknet med 2005-versjonen jeg brukte så sent som onsdag.

Dette viser hvordan Høyre tar ansvar og skaper bedre løsninger og nye muligheter. 

Jo, også har jeg veltet en halvliter øl inni vesken min. Det var min skyld, ikke Ernas. 

Kl. 21.30:

Nå kommer Lars Vaular. Jeg gir ham 45 minutter, eventuelt mindre om regnværet kommer. Da piler jeg ned til Sirkus og The  Hellacopters. 

Jeg har en veldig slitsom dame ved siden av meg som snakker til meg hver gang jeg løfter hodet. Hun er en potensiell festivallandmine av typen som synes konserter er best om man kan snakke seg gjennom dem. 

Jeg er forberedt på å bygge en mur av is, og hun skal betale for den.

Kl. 21.35:

Lars Vaular kommer på scenen iført et stort, hvitt ballskjørt med bar overkropp. Damen ved siden av kan ikke få sagt hvor moro det er! Hun ler og ler og peker og ler! 

Hun er fra sørlandet, og jeg har begynt å grue meg til Arendalsuka som begynner mandag. 

Kl. 21.40:

Når ble Vaular så RnB? Hva har jeg gått glipp av? Håper den der rett-opp-og-ned-sangen kom snart. 

Sørlandsdame: "Sa han gangbang?"

Jeg: [Total stillhet]

Kl. 21.50:

Fru Sørlandet kan skuffet konstatere at Vaular har skiftet. Nå har han på seg et pyjamasaktig antrekk. 

Sørlandet tramper takten litt ubehjelpelig slik man gjør når man sitter på gress. 

Kl. 21.55:

Sørlandet høyner innsatsen. I tillegg til rykningene i ankelleddet, setter hun inn nikk som av og til er i takt med musikken. 

Det har begynt å regne.

Kl. 22.00:
Poncho må på. Det viser seg at den ikke har ermer, bare to hull på siden. I tillegg lukter den kraftig av olje. Dette valget kunne vært konsekvensutredet, men det kan ha sammenheng med at Høyres kampanjesjef har bostedsadresse i Rogaland. Der selger de Eau de Toilette med oljeduft. Helt sant.

Kl. 22.05:
Vaular synger om regjeringen. Jeg oppfatter at han sier "Erna Solberg", og det er fordi han er takknemlig for at hun har satt opp et charterfly fra Bergen som gjør at hele sletta hopper og danser.

Kl. 22.30:

For mye regn. Ned til Sirkus med iskalde poter. Her kaster man ølglass så langt man kan. Fint å ha en hobby. 

Kl. 22.40:

Nå synger Hellacopters en sang alle kan og synger med på — bortsett fra meg. Jeg er livredd for å få ølglass i fjeset og kompenserer med å nikke som om jeg var fra sørlandet. 

Kl. 22.50:

Nå hopper vi. Jeg også. Jeg skiller meg tilstrekkelig ut med Høyre-poncho, så jeg tør ikke annet. 

Jeg skjønner ikke denne ølglasskastingen. Samtidig er det mange som er søpledrita her, så det å kaste halvfulle glass i generelle retninger, er kanskje å regne som edruelighetstiltak. 

Kl. 22.55:

Og der fikk jeg faktisk og helt seriøst øl kastende på meg. 

Da er det på tide å takke for seg. Hyggelig at du leste litt eller mye av det jeg har skrevet, men nå må du legge deg. 

Takk for i år!