Levende live

Kl. 23.30: Jeg fikk æren av å være sisteperson ut av loungen. Nå fylles barene på Tøyen og Sofienberg opp av kjøpesterke og euforiske Øya-folk som legger igjen masse penger i nabolaget.  Cezinando leverte som avslutter i Amfiet og Patti Smith i Sirkus skal etter sigende også ha levert. Det er bra for en lørdag som egentlig var litt kjedelig.  Høydepunktet mitt i år var Arcade Fire, hårfint foran Cezinando.  Takk for i år, Øya! Frivillige, artister og publikummere har vært fantastiske. Sees om et år! Kl. 22.50: Så kom «Håper du har plass», og en 23 år gammel Oslo-gutt opplever at Amfiet synger høyere enn ham. Det er så vakkert og rørende og nå kommer jammen Karpe-Chirag som gjesteartist i «Er dette alt for meg».  Dette er så bra! Kl. 22.45: Cezinando kjører et haremsbukseshow ingen har sett siden MCHammer. Han begynte med rødt, fortsatte med oljegrønt og er nå på oransje.  Kl. 22.35: Øya må sette opp en streng plakat på innsiden av toalettene der det står at det er forbud mot instagram

Bloggebabbel fra Øyadag 1 er   her ,  Øyadag 2 finner du  her   og Øyadag 4 fortsetter  her Kl. 23.30: Oppsummering på balkong: Høydepunkt: St. Vincent. Og Tangerine Dream som kunne vært på Ultimafestivalen, men det er noe av det kule med Øya at det bookes sånne ting som ikke du finner på andre store festivaler. De ville i hvertfall ikke blitt hentet til Vinjerock, foråsiresånn Nedtur: Vind.  Så da er det nattinatt og takk for meg! Snakkes i morgen.  Kl. 22.45: Midt på scenen står en fiolinist med en MacBook. Hun spiller på el-fiolinen sin en gang i kvarteret, og resten av tiden tror jeg hun bruker på å oppgradere programvare og lade iPhonen sin.  Kl. 22.05: Publikumsfrieriet består i spille så dype lyder at du kjenner milten din vibrere og et langt stykke nede i Oslofjorden kommer hvaler og delfiner til å strande fordi navigasjonssystemet deres har kræsja.  Kl. 21.55: Hovedinstrumentene til Tangerine Dream er MacBook og MacBook Air med flere separate skjermer. Fint å kunne holde musik

Rapport fra Øyadag 4 er  her,  Øyadag 3 er   her , og  Øyadag 1 finner du  her Kl. 23.40: Jeg er trygt tilbake på balkongen min for å klappe katt og observere folk som tror de har sneket seg borti en busk for å drikke øl eller hva man nå gjør i busker, men som har blitt jaget ut av bestemte, indiskrete og grundige vakter. Fin dag. Høydepunktet var Behemoth til slutt i kveld, ikke fordi jeg er blodfan av death metal, men fordi det er annerledes og noe jeg bare oppsøker på Øya. Det var også et høydepunkt at alkymikerne i Meterologisk Instutt traff på værmeldingen og at jeg ikke fikk bruk for verken regnponcho eller nyinnkjøpte mikrofiberkluter. I morgen blir det verre. Jeg er forberedt på regn, gjørme, depresjon og våte føtter. Så langt ser det ut som folkejuryen i Yr.no har bestemt at det skal hølje i natt for så dryppe frem til 16-tiden i morgen.  Bring it on! Kl. 22.45: Folk flykter fra Amfiet og ned mot utgangen. Enten er folk besatt av å følge arbeidslinja, eller så har

Bloggebabbel fra Øyadag 2 finner du  her  og Øyadag 3 er  her Kl. 23.55: Konserten ble avsluttet presis kl. 23.07 og nå skal bare bydelsoverlegen sende avgårde e-posten til Øya-ledelsen om at de MÅ overholde reglene for ellers vanker det dagbøter, stenging av hele festivalen, pisking ved soloppgang og oppsigelse av leiekontrakt. Som om. Jeg har kommet meg hjem, hengt opp puter og klær og fått i meg to skiver brød med kjøttpålegg. Jeg har nemlig ikke fått testet ut det spennende mattilbudet på Øya ennå, men det skal jeg gjøre noe med i morgen. Årets kortreiste festivalgrønnsak skal kåres. Jeg håper dere er like spente som meg. Dagens prestasjon er at jeg holdt ut som superbordeier og -diktator gjennom 11 regnbyger, hvorav noen skikkelig drøye med dråper som beverbarn. Jeg har motstått fiendtlige angrep fra USA. Sverige og Fredrikstad av typen "hvis vi bare setter oss her og utfordrer intimsfæren hennes, går hun sikkert etterhvert". Smart taktikk som jeg selv ofte bruker