Øyadag 4: Mens vi venter på Cezinando

Kl. 23.30:

Jeg fikk æren av å være sisteperson ut av loungen. Nå fylles barene på Tøyen og Sofienberg opp av kjøpesterke og euforiske Øya-folk som legger igjen masse penger i nabolaget. 

Cezinando leverte som avslutter i Amfiet og Patti Smith i Sirkus skal etter sigende også ha levert. Det er bra for en lørdag som egentlig var litt kjedelig. 

Høydepunktet mitt i år var Arcade Fire, hårfint foran Cezinando. 

Takk for i år, Øya! Frivillige, artister og publikummere har vært fantastiske. Sees om et år!

Kl. 22.50:

Så kom «Håper du har plass», og en 23 år gammel Oslo-gutt opplever at Amfiet synger høyere enn ham. Det er så vakkert og rørende og nå kommer jammen Karpe-Chirag som gjesteartist i «Er dette alt for meg». 

Dette er så bra!

Kl. 22.45:

Cezinando kjører et haremsbukseshow ingen har sett siden MCHammer. Han begynte med rødt, fortsatte med oljegrønt og er nå på oransje. 

Kl. 22.35:

Øya må sette opp en streng plakat på innsiden av toalettene der det står at det er forbud mot instagram og Tinder. Det ville fått unna dokøene. 

Kl. 22.10: 

Strykekvartett! Skikkelig strykekvartett med både bratsj og cello. Og en blåserrekke med tromboner og kornetter! Men ingen tamburin så langt. Det må være grenser for hva man kan be om. 

Kl. 22.00:

Klart klasseskille på Øya i kveld. Alle gamliser som betaler topp- og formueskatt har trukket ned til Sirkus for å se Patti Smith. Vi arbeidsfolk holder stand. Ikke minst vi som har sikret oss sitteplass. 

Kl. 21.50:

Søt og pittelitt pretensiøs i smalltalken, men det funker. Jeg satt tre dullioner kroner på at han kom til å spille «Botanisk Have». Pay up, folkens! Send Vipps til 90149975 eller trykk dere inn på de lugubre annonsene som kommer opp. Dere trenger sikkert forbrukslån eller inkontinenshjelpemidler. 

Kl. 21.35:

Cezinando er i gang! Det sies at han har med fire strykere og en pauke. Om han også har tamburin, er jeg i hvertfall solgt. 

Kl. 20.50:

Ja, jeg setter her og venter på Cezinando. 

Nye, hyggelige bordbuddies har kommet, og Converge er fortsatt energiske og aggressive. Litt kaldt, men det er bedre enn regn, snø og kuling. Det er viktig å være positiv. Det er mitt livsmotto. Vurderer å markedsføre det som et quote. 

Kl. 20.05:

På Vindfruen kommer det liflige toner fra hardcore-bandet Converge. De markedsfører som som aggressive og energiske, og det stemmer bra. Fine bakgrunnslyder. 

Kl. 19.45:

Siktlinjen er gjenerobret og landminer er lagt ut. 

Dette er området der man kan stå. Hvis du ser deg selv, vinner du en pyntepute fra Nille. 

Kl. 19.40:

Krig i loungen. To Bendik-fans fra Bergen (sjokk!) opponerer mot sitteregimet og mener at det er helt greit å stille seg i siktlinjen mellom benkene. Vi er uenig, men de mener vi kan reise oss. 

Slagmarkbilde. Jeg vant. 

Kl. 19.15:

Bendik har gått på scenen. Dette er en bergenser (sjokk!) som ikke heter Bendik, men noe annet. 

Dagens afternoon tea-snack er tortillachips. Ikke like godt som Gjendekjeks, men bedre til øl. 

Kl. 19.10:

Mitt festivalfølge og jeg har høylytt begynt å diskutere og beundre bilder av jagerfly. Alternativ til vold-damene reagerer ikke. Det kan være at miljøet deres nå anerkjenner at jagerfly er en effektiv intervensjonsteknikk mot vold. Vi får håpe det. 

Kl. 18.40:

Jeg har havnet på bord med en gjeng damer som forsker på alternativ til vold. Det viser seg at det finnes ulike intervensjonsteknikker. Det er spennende og fint. 

Kl. 17.55:

Når er det rap fra en som kaller seg J Hus. Han har en mastergrad i religionshistorie med fordypning i tsjekkiske reformister. 

Jeg har inntatt Pepsi-loungen og vurderer å klore meg fast til benken til Cezinando går på senere i kvelden. Vi får se hva yr.no har glemt å varsle av styrtregn og dårlig stemning. 

Kl. 17.35:

En kjapp Hibas-tur inn gjesteområdet. Jeg så folk som liknet på Gaute Grøtta Grav, Kristoffer Hivju og Lene Kongsvik Johansen. Men det var ikke dem. 

Kl. 17.10:

Barn kan være en kjærkommen inntektskilde for en stram familieøkonomi. Innsamling av tomme drikkeglass, sigarettsneiper og bærekartonger kan veksles inn i cash, og flinke barn kan skaffe en tusenlapp med hardt arbeid. 

En forutsetning er likevel at barna lærer gode arbeidsteknikker. Førsteårsbarnearbeidere utmerker seg med mangel på sidesyn, tilfeldig saumfaring og klønete håndtering av glassene. 

Her ser dere hvordan det skal gjøres. 

Glassene er fordelt balansert i bærekartongene. Det gjør at verditransporten er trygg, og det er plass til mer underveis til pantebua. 

Kl. 16.45:

Lørdag er familiedag, så da tar man med piknikteppe og alle bonusbarna og går på rockekonsert. Så nekter barna å ta på øreklokker, velter popcornposer og så går de hjem etter en 30 minutter lang festivalopplevelse. 

Kl. 16.10:

Curtis Harding som spiller i Amfiet nå har tamburin!

Kl. 16.05:

Trendrapport:

Folk på Øya maler seg i ansiktet, og da snakker vi ikke om sterk sminke eller litt glitter på kinnet. Mennesker av alle kjønn ser ut som de har dyppet halve ansiktet - typisk fra nesetippen og opp - i et spann akvarellmaling. 

Det er nesten som jeg gleder meg til regnet kommer. 

Kl. 15.45:

Tilbake i Amfiet der putene mine lå akkurat der jeg forlot dem. Snille og ærlige folk på Øya, altså!

En liten stopp på Vindfruen for å høre Boy Pablo. Gjett hvilken by han kommer fra? Hint: 7 fjell, Edvard Grieg og et halvgodt fotballag. 

Kl. 15.25:

Dungen spiller musikk som kunne egnet seg godt som soundtrack til en mørk nyinnspilling av Orions Belte. 

Kl. 15.15:

Dungen har tamburin! Da er det bare å rulle ned lia og komme seg til Sirkus. Tamburin er uten tvil årets Øya-instrument. 

Takk til Jone for tips og bilde

Kl. 15.00:

Dette var søvnige saker. Nå vil jeg ned til Sirkus der svenske Dungen går på scenen akkurat nå. Spørsmålet er om jeg skal dra med meg putene mine eller la dem ligge her en times tid. 

Det har gått greit tidligere år, men man skal ikke teste grenser for da kan Karma komme og bite meg bak. Om det skjer, skal jeg snu meg sint til Karma og si «Er du Luiz Suarez, eller?! Man biter ikke folk her i landet. Gå og legg deg i kurven din med én gang!»

Det kan funke. 

Kl. 14.45:

Young Dreams har kjøpt et restopplag av ertegrønne lakener de har sydd sammen til et sammenhengende gulv- og veggteppe. Vokalisten er kliss lik Jim Carey i The Truman Show, men har forhåpentligvis hatt en bedre barndom. 

 Kl. 14.35:

En bergensbølge feier over Tøyen. Young Dreams er i gang i Amfiet der jeg har fått plass til puten og meg selv helt øverst. Her har jeg godt oversikt over scenen for ingen kan stille seg opp foran meg siden jeg sitter ytterst på en avsats. Da må de i tilfelle ha lårmuskler som Jan Åge Fjørtoft, men hvis han kommer, skal han få sitte hos meg. Vi kan drikke Pepsi Max og snakke om bortekampen mot Polen i 1993. 

Kl. 14.20:

Kald og overskyet dag på Tøyen. Bare 19 grader, så jeg har med skjerf. Regnponchoen er også klar for fra kl. 17 skal det begynne å regne, hvis jeg nå plutselig skal begynne å stole på yr.no. 

Kl. 14.10:

På Vindfruen er det bergensrap fra Myra. Hun har med en haug venner og venninner som synger om det tøffe livet på Torgallmenningen mens de hopper, vinker og peker. 

Kl. 14.00:

Da har jeg endelig fått kravlet meg opp, ned og bort til festivalområdet. Amfiet var fullt av folk som hørte på flinkispop fra No. 4, så jeg satt meg ned ved Vindfruen og Vindfruen. Førstnevnte er en scene og sistnevnte en skulptur. 

Den ser sånn ut.