Landsmøtedag 1: Bra menneske søker makt

Landsmøtedag 2 fortsetter her, og landsmøtedag 3 er her.


Kl. 23.00:

Ferdig for dagen! Nå skal jeg mingle og bli kjent med nye mennesker!

Neida. Jeg skal sitte i en krok med denne og vennene dens. 

God natt!

Kl. 21.30:
Nå har jeg lyst på taco. Det har alltid vært tacobuffet på fredagskvelden på landsmøtene, helt fra Hambros tid. Jeg håper ikke noen har prøvd å modernisere denne tradisjonen og servere tapas eller sushi eller noe annet nymotens tjafs.

Men før jeg kan få undersøkt dette, må vi gjennom en uttalelse om kriminalitet, der vi over tre sider skriver på varierende vis og med kreativ tegnsetting at vi ikke liker gjengkriminalitet.

Kl. 21.10:

Ikke alle stortingsrepresentanter er like fornøyd med at Stefan Heggelund har dratt i gang en livesending av podcasten kl. 21 på kvelden. 

Bildet er opphavsrettslig beskyttet og kan ikke benyttes av noen eller til noe uten at fotoobjekt og bloggeier får et traktorlass ølbonger. 

Kl. 20.55:
Da har vi vedtatt at vi ikke vil ha grunnrenteskatt på havbruk og fiskeri. Nå kunne vi gått rett på behandling av en uttalelse om ungdomskriminalitet, men i stedet hører vi på en dame som synger Life on Mars. Det kan være en symbolikk her, men jeg tar den ikke umiddelbart.


Kl 20.40:
Oslo Høyre har for første gang i verdenshistorien fått flertall for noe på Høyres landsmøte!

Vi gjemte oss bak Trøndelag Høyre, og det gjorde at vi fikk strøket et punkt om byvekstavtaler. Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men jeg er rimelig stolt.

Kl. 20.10:
Nå er det avstemming, og da skal vi bruke våre lure små telefoner og nettbrett. Dette går sannsynligvis galt. Folk kommer til å stemme feil, vi kommer til å logge oss mer eller mindre frivillig ut av systemet og vi kommer til å misforstå hva det  å klikke på "for" og "mot" betyr. "For" skal normalt bety at man støtter redaksjonskomiteens innstilling, men man kan i kampens hete tenke at det betyr støtte til forslaget.

Når voteringsoversikten kommer på storskjermen, kommer jeg til å ha blikket stivt festet på hva delegat 1, 2 og 3 stemmer. De har stemt feil før, det kan skje igjen.

Kl. 19.50:

Jeg har mottatt en trussel eller en advarsel eller en korreksjon om hva som skjer når jeg ikke blogger på en time. 

Jeg beklager og håper på utvidet kapasitet i morgen. 

Kl. 19.45:

Det nærmer seg kveld, og da trenger vi energi. Da skjønner servicekorpset at det ikke holder med gammel energi, vi trenger veldig ny energi. 

Nå skal vi straks votere over ymse verdiskapingsforslag, der i blant lakseskatt aka ressursrentebeskatning. 

Kl. 18.30:

Thon Hotel Airport er et stilfullt hotell, i den forstand at det er stappfullt av stiler. 

Sånn kan en sofa se ut

I baren har sofasetene tekstiltrykk med bilvrakmotiv, mot tapetserte vegger med motiv av europaller på den ene veggen og viktorianske portrettmalerier på den andre. På toalettet er det art noveau-fliser på gulvet, og på separatrommet ved siden av baren er innredningen inspirert av Karasjok Gjestgiveri anno 1984. 

Kl. 18.15:

«En nasjon er en organisme». Jeg tror jeg må ut og trekke litt luft. 

Kl. 17.35:

Vi er altså i gang med en bolk om lokal verdiskaping. Grunnen til at ordet «lokal» er med, er fordi det er kommunevalg i år, så da må vi vise at vi er et parti med bredt fokus på lokale ting. 

I denne debatten har det allerede blitt brukt uttrykk som «dialogarena», «digital infrastruktur» og «arealbåndlegging». Og mer kommer nok utover kvelden. 

Kl. 17.25:

Vi lærer mye av Torbjørn om lover og regler som er unødvendig, blant annet at det finnes en lov som heter brukthandelloven som visstnok hjemler at politiet skal gi tillatelse om en butikk vil drive med innsamling av brukte klær, i form av en slags panteordning. 

Den loven skal skrotet nå, og det er sikkert lurt. 

Kl. 17.15:

Vi er i gang etter pausen, og på talerstolen står Torbjørn Røe Isaksen og viser frem bilder av folk som smiler mens de holder fisk og snøkrabber. Budskapet er at overskudd er bedre enn underskudd, og at sunnmøringer vet det, til høylytt applaus fra Møre og Romsdal-benken. 

Og her ligger et godt tips til talere, uansett om du er statsråd eller fersking på landsmøtet: Skryt av et fylke, gjerne tidlig i innlegget, og du er garantert jubel og go’stemning. Men du kan ikke skryte av alle fylker, for da blir du gjennomskuet og folk går lei. 

Kl. 16.40:

Jeg synes det er så rart med pauser på landsmøtet. Sånn var det ikke før, men jeg kan jo se på det som en liten egenpleiestund med meditasjon og mental renselse. 

Detox-smoothies

Kl. 16.10:
Når man er siste-liten-delegat og ikke har hatt ukevis på å forberede seg på at man skal sitte og klappe en hel dag på Gardermoen, må man av og til snike seg ut for å gjøre litt ærlig arbeid for de som tross alt betaler lønnen min. Det er noe så skummelt som et kommunikasjonsbyrå og en bransje som det er populært å ha mistro til. 

Heldigvis slo Trygve Slagsvold Vedum fast tidligere i uken at man kan være et bra menneske selv om man jobber i kommunikasjonsbransjen. Det var oppklarende og oppløftende for meg, og nå skal jeg gå tilbake til landsmøtesalen og gjøre bra ting som å blogge og klappe.


Kl. 14.35:

Unge Høyre-leder Sandra snakker om klima og sånn, men akkurat her tror jeg hun tenker på hvor glad hun er for at jeg og mange med meg er superstøttemedlemmer av Unge Høyre. Du kan også betale støttekontingent, bare søk opp nummer 101266 på Vipps, så får de hjelp til å drive valgkamp og drive med opplæring. 

Kl. 14.30:

Erna er ferdig, og nå er det generell politisk debatt. Dette foregår som vanlig i veldressert form der de første talerne er valgt ut etter kriterier som kjønn, geografi, geografi og kjønn. Da blir det mangfold, bredde og stemning. 

Kl. 14.05:

Mens Donkeyboy spilte, kunne vi se nærmere på årets landsmøtelogo. Den er satt sammen av ostepop, cashewnøtter, jeksler, kidneybønner og tetrisbrikker som har vært en runde i tørketrommelen. 

Vi trenger landsmøtelogoer vi kan drømme oss bort til, og det har vi fått.

I mellomtiden snakker Erna og sier ting som «katapult», «morkake» og «smoothiestasjon». Alt dette er vi for, og da er det fint å klappe for det. 

Her ser dere at landsmøtelogoen også kan fungere i dekonstruert form. 

Kl. 13.55:

Viktig melding til landsmøtesekretariatet:

Kan dere skrive etternavnet mitt riktig i det elektroniske systemet deres, blir jeg fornøyd. 

Kl. 13.45:

Landsmøteåpningen går som landsmøteåpninger alltid gjør. Først nasjonalsang, så en film der Høyre har sendt et hundretalls droner over det ganske land for å filme fjelltopper, barnehager, småbruk og oppdrettslaks. Dette er fordi vi skal skjønne hvor mange muligheter som finnes, og at Høyre er de som kan passe på dem. 

Så er det populærmusikk: Denne gangen Donkeyboy. Dette viser at Høyre faktisk vil gi muligheter til alle, også drammensere.

De gjorde et hederlig forsøk på å få oss med på å synge «Ambitions», men det gikk ikke så godt. Det sto mer på evnen enn viljen hos delegatene, så da vi skjønte at vi ikke kunne et ord av teksten, kompenserte vi med dans på stedet hvil og tilfeldig, taktfast klapping. 

Alt er altså som det alltid har vært, og nå taler Erna. 

Kl. 13.25:

Ja, vi elsker er sunget, med hele Arendal Høyres Haagen Poppe som forsanger, mens vi kunne titte interessert på en film om sauer som beiter gress og sånn. Det er fordi vi er mot gjengroing både i prat og praksis. 

Kl. 12.55;

Da er det klart fot åpning, og jeg har allerede gått på en smell. Min faste støttespiller og vannflaskeleverandør gjennom mange landsmøter, nemlig KLP, har i år funnet ut at de ikke skal dele ut vann til tørste landsmøtedelegater. Det var noe med plast og forurensing og sånn, men ærlig talt, plastflasker som pantes, er helt greit. 

Nå sitter vi ved smale bord med glassvannglass foran oss, og det er bare spørsmål om sekunder før de deiser i gulvet, knuses, bråker og setter sarte føtter i fare. 

Glass i foreløpig trygg utgangsposisjon.

Kl. 10.50:

Influensabølgen og hålkeføret har spilt på lag med meg i år. Sent onsdag kveld fikk jeg nemlig beskjed om at jeg hadde skutt opp fra 37. varaplass til fast delegatplass på Høyres landsmøte, landets aller, aller viktigste mulighetsverksted. 

Så her er jeg nå, delegat 96 fra Oslo Høyre. Det er tre numre lavere da jeg var her sist, for to år siden, men likevel et godt tall. Dette blir gøy. Og sterkt. Og med mange muligheter. 

Nå er det delegasjonsmøte, lunsj og så durer vi i gang med Ja, vi elsker og liveblogging.