Landsmøtedag 2: Unnskyld, har De hørt om Høyres prinsipprogram?

Rapport fra landsmøtedag 1 finner du her, og landsmøtedag 3 er her.


Kl. 22.50:

Jeg har spist mat og blitt underholdt og mer kan man ikke forlange av en lørdagskveld på Gardermoen. 

Her er en creme brulèe. God natt!

Kl. 18.00:
Ferdig for dagen! Dusj, puss og stell står på programmet nå. Deretter skal alle delegasjoner møtes på hvert sitt sted for å aperitifisere. De bittesmå delegasjonene treffes på et hotellrom, mens vi som er store og plasskrevende, har booket møterom.

Men først litt alenetid og meditasjon.

Kl. 17.30:

Chatboten og jeg prøver å finne tonen igjen. 

Kl. 17.20:

Peder Sjo Slettebø har overtatt dirigentklubben, og nå er det orden på voteringene. Tydelig, pedagogisk, tålmodig og kjapp på én gang. 

Peder er baker og ordfører. Fin kombo.

Kl. 17.10:

En betydelig del av Venstres råtall har ankommet Gardermoen, for nå er Trine Skei Grande her. 

Hun ble trampeklappet inn til tonene av Dagnys «Drink about you». Jeg liker vedkommende som har valgt ut introsangene. Det er en person med mye humoristisk sans. 

Kl. 16.45:
Jeg har fått et leserbrev:
"Kjære Karen. Jeg lurer på hvordan folk er kledd på Høyres landsmøte. Kan du fortelle noe om det?

Ja, kjære leser, det kan jeg. Når landsmøtet åpner på fredag, har de fleste pyntet seg i koksgrå dresser med slips og pene, knelange kjoler og drakter med tilhørende høye hæler. Etterveksten er håndtert tidligere i uken, og skjortene er nystrøkne.

Utover i møtet merker mange at skjorten sitter litt stramt, kanskje noen svetteringer begynner å melde seg og pumpsføttene blir mer og mer ømme. Noen løper da på slitne bein til hotellrommet og skifter rett før middag på fredag, men holder fortsatt en nokså formell antrekksprofil.

Lørdag morgen er det en langt mer avslappet flokk som inntar landsmøtesalen. Dressjakkene er skiftet ut med en pen genser eller en blazer. Slipset er droppet, og hælene er lavere. Mange gjør som meg og finner frem et par raffe og behagelige sneakers eller lavhælte pumps.

Så eksploderer det igjen på kvelden. Kampen om strykebrettene er knallhard, for nå skal det strykes bunadsskjorter og dressbukser skal presses. Unge Høyre har gjerne funnet frem de pene skoleballkjolene, og føttene som akkurat er uthvilt etter forrige dags strabaser, skal igjen presses ned i sko som er litt for stramme og litt for høye,

Søndag rakner alt. Da er det klart for jeans, t-skjorter, , komfortable sko, hettegensere og tights/tunika-kombinasjoner for voksne damer. Nå handler alt om å overleve et fire-fem timer langt møte før man kan sovne på et fly eller i et baksete og komme seg hjem.

Denne utviklingen har jeg illustrert i figuren nedenfor.

Kl. 16.10:

Vi debatterer velferd i kommunene nå. Det er jo så mangt. Skole og helse og i det hele tatt. Nettbrett og fraværsgrense, hull i CV-en og barnevern. Alle skal få, så dette blir en lang, bred og dyp bolk.

Kl. 15.55:

Maria er generalsekretær i Unge Høyre, og vandrer rundt på jakt etter et piano. 

Hvis du finner et, kan det leveres til Unge Høyre-delegasjonen på første rad i landsmøtesalen, Thon Airport Hotel, Gardermoen, Norge. 

Kl. 15.35:

Jeg fikk tips i går om at man kan sende spørsmål til Partikaninen, Høyres chatbot som er under opplæring. 

Jo flere spørsmål den får, jo smartere blir den. Jeg er jo en hjelpsom person, så jeg er gjerne med på dugnaden. 

Nå vil ikke partikaninen snakke mer med meg. 

Kl. 15.10:
Påtroppende fylkesmann i Rogaland er innom for å holde hilsningstale. Han kan fortelle oss at Sintef skriver i en rapport at tilskuddsordningen for rekruttering av psykisk helsepersonale til kommunene har vært en suksess. Når Sintef sier at vi gjør riktige ting, blir vi stolte og klapper for Sintef, oss selv og for Bent.

Så forteller han at han traff en rusavhengig som hadde skiftet etternavn fordi han ikke ville at familien skulle belastes med at han var narkoman. Han skiftet navn til Müller, "etter den tyske skuddkongen på fotballlandslaget", sa Bent. Og mer skal ikke til før jeg ramler ut av det som er det egentlige budskapet i historien, men blir sittende og fundere på om han mener Gerd Müller, målkongen fra VM i 1974, eller Thomas Müller, toppscoreren i VM 2010 og verdensmester i 2014.

Kl. 14.55:

Det er mange grunner til å elske Unge Høyre. For det første fordi de nettopp nå, gjennom faktabasert og god argumentasjon, har fått gjennomslag for at også jenter under 16 år skal kunne få gratis p-piller av fastlegen. I dag gjelder dette bare 16-24-åringene. 

Riktignok var både helsepolitisk talsperson på Stortinget og helseministeren mot, så her må Unge Høyre jobbe litt ekstra for at dette skal tre i kraft, men det får de nok til. 

En annen grunn til å være UH-fan, er at de bemanner servicekorpset på landsmøtet, og når jeg skriver «sjokolade», materialiserer det seg plutselig to New Energy. Støttekontingent- og grasrotandelinvesteringen min fungerer som bare det. 

Kl. 14.45:

Servicekorpset har ikke kommet med sjokolade til meg på lenge. Derfor er jeg henvist til å spise KLP-lakris. 

De er litt for seige og sitter fast i jekslene. 

Kl. 14.35:
Jeg lurer på om det er mulig å ha en helsepolitisk debatt uten at alle skal måtte fortelle om egne eller andres private, intime opplevelser. Det kan av og bli for nært.

Kl. 13.55:

Nå skal vi diskutere en uttalelse om ungdomshelse, og da ser talerlisten slik ut:

Fint at folk engasjerer seg. 

Kl. 13.45:
Bollestad forteller at hun har opplevd mye trist, med syke foreldre gjennom oppveksten. Det gjør inntrykk på oss, for vi er ikke bare kyniske markedsliberalister. Men vi er det også.

Kl. 13.40:
Ferdig med lunsj, og nå er det tid for hilsningstale! Olaug Bollestad inntar scenen til stående applaus fra scenen og med Aviciis "Wake me up" over anlegget:

"So wake me up when it's all over
When I'm wiser and I'm older
All this time I was finding myself
And I didn't know I was lost."

Bollestads respons: "Så gysla hyggelig, da!".

Kl. 12.45:

Nå er det pause, men før vi kan bryte ut i lunsjaktiviteter, må delegasjonene fotograferes med Erna. Det er stas, men også litt styr. Neste år skal jeg foreslå at fylkesleder kan representere delegasjonene i fotoseansen. Så kan vi andre spise lunsj. 

Kl. 12.00:
Willoch er her! Han er opptatt av forholdet til fremmede makter, Russland, Ukraina og minner oss på et og annet fra den kalde krigen. Fin fyr, Kåre.

Han er nok litt mer fan av en positiv tilnærming til Russland enn jeg er. Litt ubalansert er han, men hva vet nå jeg. 

Og så kom den vanlige appellen om at kvinner må se å føde barn. Jeg er litt lei av den, må jeg si. 

Kl. 11.55:
Ordstyrer lar seg stadig forvirre av at det er trykket forslag på begge sider av arket han leser fra. Det er forståelig. Tenk om bokforleggere og aviser skulle gjort det samme.

Kl. 11.47:
Nå har vi enstemmig vedtatt at vi ønsker lavere skatter, men ikke en sjel klappet og jublet! Triste tider. Man skal ikke ta Høyres vilje til å redusere skattetrykket for gitt, så da burde vi feire de anledningene vi kan.

Kl. 11.45:
Noen klønerier fra ordstyrer gjør at vi bruker 10 minutter på å gjennomføre en votering om vi skal "forsvare retten til å være uorganisert" eller "anerkjenne retten til å være uorganisert". Det er fortsatt uklart for meg hva voteringsgrunnlaget var og hva som ble vedtatt, men det var spredt applaus.

Kl. 11.30.
Oslo Høyre går fra seier til seier. Nå fikk vi gjennomslag for et endringsforslag om å endre "men" til "og" i en setning. Vi skal feste til soloppgang!

Kl. 11.20:
Nå måtte jammen Erna opp på talerstolen og korrigere ordstyrer som ikke hadde fulgt så godt med i redaksjonskomiteens gjennomgang av innstillingen. Saken handlet om vi skal bruke formuleringen "sosial markedsøkonomi" eller "velfungerende markedsøkonomi". Det ble "sosial". Det virker snillest og vi slipper å bruke tid på å måtte forsvare oss mot påstander om at vi synes det er bra at folk tjener penger, kan forsørge seg seg og attpåtil kanskje blir rike.

Kl. 11.15:
I gamle dager brukte Høyres landsmøte tre dager på å diskutere prinsipper. I år har vi gjort det unna på rekordkjappe 90 minutter. Det kan forklares at vi snakker raskere i dag enn før, eller at programforslaget er litt grått og trygt, og ikke har skapt så mye debatt - med unntak av bioteknologi-greiene som ble gjort unna i fjor.

Kl. 11.05:

Dette er Sebastian. Vi har jobbet sammen i Akershus Høyre. Han har et barn og en katt som heter Ella. 

Sebastian snakket om at teknologi kan brukes til porno. 

Kl. 11.00:
Å være på landsmøte er en form for unntakstilstand. Vi sitter i en hall, trygt blokkert for en hver solstråle eller glimt av dagslys. Fordelen med å være en konstant unntakstilstand, er at man kan benytte seg av det til å spise uendelige mengder med sjokolade. Jeg har styrt mine lange tentakler inn i Høyre-systemet, og har grunn til å tro at servicekorpset avdeling for snacksutdeling er blitt gjort oppmerksom på at jeg setter pris på at de ofte kommer forbi min plass. Ofte.

Kl. 10.50:

Ny replikkduell. Denne gangen om tro og religion og sånn. Stefan Heggelund er i år for religion og sånn, og han møter Helge l’Orange som er mot. 

Helge er leder i Åpne Høyre, og jeg holder mest med ham i denne debatten.

Kl. 10.40:
To ordførerkandidater fra Rogaland har vært oppe i løpet av kort tid, og hver gang har pulsen min økt. Heldigvis har de ikke turt å vise at de hater skattelette, men i stedet snakket om digitalisering. Det er klart som glass at de har planer om å få digitaliseringsdirektoratet til Haugesund. Her bør andre fylker umiddelbart melde seg på, så vi kan få en god, gammeldags lokaliseringsdebatt.

Kl. 10.35:
Dette er ikke en skattedebatt. Dette er en forrykende oppvisning av folk i alle aldre som vil senke eller fjerne formueskatt, eiendomsskatt og skatt generelt. Jeg har fått lakris fra servicekorpset, og den eneste som kan ødelegge kosen nå, er at noen fra Rogaland går opp og sier at skatt er viktig for omfordeling og å utjevne forskjeller mellom fattige og rike.

Kl. 10.30:
Coldplays dystre stemning henger igjen, og nå snakker vi om Døden. Vi skal snart (?) votere over om vi synes aktiv dødshjelp er ok eller ikke. I samme bolk er tigging og om det er fint, ikke fint eller noe vi må leve med.

Jeg er mot aktiv dødshjelp, men jeg er også for tiggeforbud, eggdonasjon og at man ikke skal tøyse med abortloven. Håper vi snart kan gå videre på litt hardere temaer som skatt og sånn. Der er alt mye enklere, og talerne har færre hverdagshistorier som har til hensikt få folk til å snufse litt.

Og som bestilt: Hele Oslo Høyres Øystein Sundelin går på salen og snakker om formueskatt. Det får meg til å snufse av glede.

Kl. 10.20:

Landsmøtesnacks er viktig, og utvalget må variere. I går fikk vi donuts og laksesmørbrød, og i dag er det kokosboller og en artig nøtteblanding. 

Helse i hvert kokosmassefragment

Kl. 10.10:
Nå er vi i gang med noe som heter replikkduell. Det innebærer at vi tar et tilfeldig tema der vi ønsker å vise at det er ting og tang vi ikke er helt enig om. Så plukker vi ut to mennesker som kjører en superrask replikkutveksling, så klapper vi og går videre med livet og talerlisten.


Her replikkduellerer Sandra Bruflot mot Marte Leirvåg fra Bergen. Bildet viser også at vi har en stor, oppblåsbar kube der teksten faktisk forandrer seg etter hvilken programpost vi er på. Dette er hightec.

Kl. 9.35:
Jan Tore Sanner er i gang med landsmøteinnledningen sin. Han sier at grunnmurer må vedlikeholdes og at ingen må falle utenfor. Jeg sliter litt med det bildet, men det er kanskje fordi det er forholdsvis tidlig på morgenen.

Vi opplevde også et bittelite paradigmeskifte da Jan Tore gikk opp til talerstolen, akkopagnert av generell rockemusikk. Han har ALLTID pleid å legge inn ett eller to dansetrinn på veien til scenen.

Men ikke i år. Han stoppet såvidt for å hilse på Tom Georg Indrevik, fylkesleder i Hordaland, og ga ham et håndtrykk mens han klemte maskulint på den andre overarmen hans. Sånn vi ser på TV at de amerikanske presidentene gjør når de skal holde "State of the nation"-talene sine. Fint å se på, men jeg savnet dansetrinnene til Jan Tore. De er som gamle venner av meg.


Kl. 09.25:
Fra tid til annen kommer det til ansatte og tillitsvalgte i Høyre som synes det er rart at vi ikke synger. "Vi må ha allsang", sier de. "Det er så koselig og skaper så bra samhold når vi synger innimellom alt det alvorlige", sier de. "Hvada sang", sier vi. "Nei, vi kan synge Alf Prøysen eller Halvdan Sivertsen eller noe?", sier de. "Kommunister", sier vi.

Så sturer og furter de en stund, før de kommer tilbake: "Vi kan leie inn noen til å synge for oss! Da kan alle synge med, hvis de kan sangen!"

"Hrmf", sier vi. "- OK, men det må ikke koste så mye penger. Finn noen som var med i Ungdommens Kulturmønstring i 2004 og likner på noen som er litt kjent. Kjør karaoke-playback så slipper vi å hyre inn band."

Så der er vi nå.

Landsmøtet i dag ble åpnet av en som liknet på Hans Marius Hoff Mittet, men som ikke var det. Han hadde valgt å synge "Fix you" av verdens dystreste band, Coldplay.

"When you try your best but you don't succeed 

When you get what you want but not what you need" 

Så da er vi i gang med landsmøtedag 2. Lights wil guide us home and ignite our bones.