Øyadag 3: Høst og innetid

Bloggebabbel fra Øyadag 1 er  her, 

Øyadag 2 finner du her og Øyadag 4 fortsetter 

her

Kl. 23.30:

Oppsummering på balkong:

Høydepunkt: St. Vincent. Og Tangerine Dream som kunne vært på Ultimafestivalen, men det er noe av det kule med Øya at det bookes sånne ting som ikke du finner på andre store festivaler. De ville i hvertfall ikke blitt hentet til Vinjerock, foråsiresånn

Nedtur: Vind. 

Så da er det nattinatt og takk for meg! Snakkes i morgen. 

Kl. 22.45:

Midt på scenen står en fiolinist med en MacBook. Hun spiller på el-fiolinen sin en gang i kvarteret, og resten av tiden tror jeg hun bruker på å oppgradere programvare og lade iPhonen sin. 

Kl. 22.05:

Publikumsfrieriet består i spille så dype lyder at du kjenner milten din vibrere og et langt stykke nede i Oslofjorden kommer hvaler og delfiner til å strande fordi navigasjonssystemet deres har kræsja. 

Kl. 21.55:

Hovedinstrumentene til Tangerine Dream er MacBook og MacBook Air med flere separate skjermer. Fint å kunne holde musikken i gang samtidig som man får svart på e-post og sjekket Facebook. 

Kl. 21.50:

Tangerine Dream! Gamle tyske eletronikapionerer. Dette blir bra. 

Kl. 21.20:

Hei Coop Mega! En slamp iført brun semsket skinnjakke, lyse jeans, utgåtte sneakers og ANSIKTSMALING kom nettopp og stjal en av de lange, gode og myke putene deres! Han kom ruslende, nappet til seg en meterlang pute og løp i retning utgangen mot Carl Berner. 

Kl. 21.10:

Nå skjer det ikke mye annet enn at jeg har funnet et sittested med myk pute nede ved Sirkus. Her flommer det over av stands for arrangører som har det til felles at de er opptatt av miljø og matsvinn og søppel og gjenbruk. 

Neste punkt på programmet er Tangerine Dream i Sirkus kl. 21.45. I mellomtiden skjer det noe rockaktig på den bittelille scenen som heter Biblioteket, men der har jeg aldri vært og puten jeg sitter på er veldig myk. 

Kl. 20.30:

Jeg løp som besatt fra Amfiet før DeLillos-lyder fra Vindfruen rakk å nå meg, og søkte tilflukt i Sirkus der St. Vincent holder på nå. Hun er så bra!

80-tallsestetikk møter Prince-sound og ny elektronika. Løp og kjøp!

Kl. 19.30:

Nå kjører Charlotte på med skikkelig 80-talls synth. Jeg får alltid lyst til å se Miami Vice når jeg hører sånt. Hvor har det blitt av Don Johnson, tro? Har ikke sett ham siden Django Unchained. Håper han har det bra. 

Kl. 19.15:

Freia, altså. Hva er det dere har funnet på nå, da?

Det smakte sjokolade og jordbær og bedre enn fryktet. 

Kl. 19.10:

Charlotte har ikke veske, bare et band der alle er kledd i denim og hun har attpåtil en kåpe i dongeri. Det ville jeg ikke drømme om å stjele. 

Et av bandmedlemmene er elektroinstallatør, og han står og skrur på et stort sikringsskap hele tiden. Det er nytt og rart. Mulig det er han som har fått justert lyden, for nå er vokal og bass bedre balansert. 

Kl. 18.50:

Litt dårlig lyd i Amfiet i dag, synes jeg. Mulig vinden tar tak i all musikk bortsett fra basstonene. Det hjelper ikke at to godt voksne menn har stilt seg bak meg for å diskutere alt fra storfugljakt til grunnforholdene på Ulvøya. 

Kl. 18.40:

Charlotte Gainsbourg er datter av av Jane Birkin og Serge Gainsbourg. Det i seg selv er verdt oppmøtet siden jeg alltid har ønsket meg en Birkin-veske fra Hermés. Håper Charlotte har en med på scenen. Da skal jeg fly ned og stjele den. 

Kl. 18.30:

Kindle er en fin oppfinnelse. Ikke bare rommer den skrekkelig mange bøker, den kan også brukes som intellektuelt ølbord i ulendt terreng. 

Kl. 18.25:

Øverst i Amfiet, på gress og under friluft for første gang. Vinden har løyet, og nesten ingen blir truffet av søppelbøtter i fritt svev lenger. 

Her venter jeg på Charlotte Gainsbourg som skal på scenen kl. 18.45. 

Kl. 18.00:

Chelsea Wolfe. Svart & hardt. 

Kl. 17.40:

Ja, hva skal jeg gjøre nå, tro?

Det er for tidlig for mer ost, så kanskje litt musikk?

Jeg tror jeg tasser eller jakkewindglider ned til Sirkus igjen. Chelsea Wolfe skal spille noe mørkt, og jeg liker mørkt. 

Wolf Alice i går og Chelsea Wolfe i dag. Jeg liker ulver, så dette blir bra. 

Kl. 17.10:

Mitt Øyamåltid nummer to ble et ostesmørbrød fra Melt. Godt brød, fin stekeskorpe og fin smak. Etter å ha begynt dagen med pizza, var dette en naturlig oppfølgingsrett. Så langt nominerer jeg ost som årets Øya-grønnsak. 

Jeg har sett lite til kål, så sannsynligvis har kållobbyen gått konkurs eller gjør fremstøt hos andre festivaler som Gatebil eller Titano. 

Kl. 16.55:

Jeg er tilbake i VIP-/gjesteområdet, og nå har alle de svarte tekstiltingene som dekket for innsyn blåst bort. Dermed kan middelklassen og hvemsomhelst stå utenfor og glo inn i håp om å se en SKAM- unge eller Kendrick Lamar. Men her er bare ansatte i mediebyråer, Dnbs markedsavdeling og noen fra Kulturrådet som har klart å rømme fra delegasjonen de kom inn sammen med. 

Kl. 16.20:

Superorganism viser knølhvaler, krabber og har en hel sang om reker! Et marint band som dette bør øyeblikkelig få innvilget søknaden om status som Norgesvennner. 

Kl. 16.05:

Superorganism har en klokkespilltrio!

De har også en bakgrunnsfilm med en sau, en bjørn og en ragdollkatt. Lurer på hva Senterpartiet kan få ut av det?

Kl. 15.55:

Et Hibas-besøk i denne vinden er som å være på et Widerøe-fly mellom Vardø og Båtsfjord. Hjemlig buldring og risting. 

Kl. 15.40:

Jeg åpner jakken og løper ut på plassen i håp om at vinden skal ta tak og fly meg ned til Sirkus. Der skal Superorganism spille om et kvarter. 

Jeg har hørt «Everybody wants to be famous» på høy rotasjon i sommer, og siden Sirkus er under tak, kan det bli en fin time. 

Kl. 15.10:

Mange og store delegasjoner besøker Øya, enten fordi de er oppriktig interessert i hvordan en proff festival drives, eller fordi de håper på å få gratis inngang også etter at det offisielle delegasjonsprogrammet er ferdig. 

Det får de ikke, så fremt de ikke er statsminister OG Kendrick Lamar-fan. 

Dette ser ut som en gjeng flinke byråkrater fra Kulturrådet. 

Kl. 14.50:

Høsten er sint. Den har sendt de aller nifseste vindkastene sine til Tøyen, så her flakser det planker, skilt og blomsterpotter gjennom lufta. 

Alle telt som ikke er bardunert ogsertifisert for å motstå vind på 14 m/s, er demontert og skiltene i inngangspartiet er fjernet. 

Dere som kommer hit for første gang i dag kan altså være forberedt på å måtte se dere litt rundt for å skjønne hvor dere skal gå for å få adgangsbånd. Et tips er å spørre en av de mange frivillige som står rundt omkring med «Spør meg!»-skilt. 

Ikke rart frivillige revurderer fremtidsutsiktene og oppsøker karriereråd. 

Kl. 14.25:

Dagens antrekk er regnjakke og goretexsko som har vært på toppen av Etna. Ingen skal si at jeg ikke skjemmer bort klærne mine. 

Kl. 14.05:

Vi må ta et skarpt oppgjør med markedsføringsmennesker som prøver å innbille oss at dersom de tar en helt vanlig setning uten oppsiktsvekkende meningsinnhold, men legger til et navn nederst, blir det et sitat. 

Dette dukker nok snart opp som et såkalt Quote som potensielle deltakere i Luksusfellen kan klistre opp på stueveggen sin. 

Kl. 13.55:

Jeg har funnet tak og frokostpizza inne på gjesteområdet. Hvis man kjenner noen som kjenner noen som jobber med noe innnenfor media, design, musikk eller noe tilsvarende lugubert, kan man sjaske seg til et adgangspass. 

Her er det sitteplasser under solide telttak, og det er fint enten det er sol eller regn. De spiller triphop fra 90-tallet, og alle liker det. Tenker jeg blir her og sjekker om det er mulig å sniklytte på folk rundt meg. 

Kl. 13.40:

Jeg var ikke først inne på festivalområdet i dag, men ikke langt unna. I dag vil mye handle om å holde seg tørr for Høsten har kommet til Tøyen. 

Nå regner det på den aller minst sjarmerende måten som finnes: Der hvor hver eneste bittelille dråpe yr er stappet full av konsentrert misnøye som frigjøres i det dråpen treffer organisk materiale. Jeg har regnjakke og sitter under tak, men dråpene virker å kunne bevege seg horisontalt over lange avstander også. 

Det blir ikke så mye bedre av å tenke på at det kommer en kuldebølge til Tøyen idag. Jeg har ullsokker og ullskjerf og er klar for temperaturer som skal bikke helt ned til 19 grader. 

Barn og astmatikere advares herved mot svevestøv.