Øyadag 2: Sommer, sol og satanisme

Rapport fra Øyadag 4 er 

her, 

Øyadag 3 er  her, og  Øyadag 1 finner du her

Kl. 23.40:
Jeg er trygt tilbake på balkongen min for å klappe katt og observere folk som tror de har sneket seg borti en busk for å drikke øl eller hva man nå gjør i busker, men som har blitt jaget ut av bestemte, indiskrete og grundige vakter.

Fin dag. Høydepunktet var Behemoth til slutt i kveld, ikke fordi jeg er blodfan av death metal, men fordi det er annerledes og noe jeg bare oppsøker på Øya. Det var også et høydepunkt at alkymikerne i Meterologisk Instutt traff på værmeldingen og at jeg ikke fikk bruk for verken regnponcho eller nyinnkjøpte mikrofiberkluter.

I morgen blir det verre. Jeg er forberedt på regn, gjørme, depresjon og våte føtter. Så langt ser det ut som folkejuryen i Yr.no har bestemt at det skal hølje i natt for så dryppe frem til 16-tiden i morgen. 

Bring it on!

Kl. 22.45:

Folk flykter fra Amfiet og ned mot utgangen. Enten er folk besatt av å følge arbeidslinja, eller så har Kendrick Lamar blitt lei 20 minutter før tiden. 

Kl. 22.00:

Jeg er altså på konsert med Behemoth som autocorrecten oversetter til Bestemor. Jeg er gammel nå. 

Kl. 21.55:

Death metal! Dere ser ikke en dritt på bildet, men her er det et band som er malt som pandaer, bare på negativfilmen. Tung lyd, FLAMMEPYRO og superkjapp musikk som bare kan spilles av kjempeflinke musikere. Dette er stas!

Kl. 21.35:

Så glad blir man når man er i 40-årsalderen og hører heavy eller gikk glipp av Tai-Chi-timen i Frognerparken i morges. 

Kl. 21.25:

Nedre del av festivalområdet tømmes, for nå går Kendrick Lamar-toget. De eneste som blir igjen ser ut til å være meg og italienske gothere som synes heavyrock er pop man til nød kan leve med. 

Kl. 21.15:

Anyone for Gjendekjeks og heavy metal?

Kl. 21.00:

På scenen som heter Hagen spilles det nå noe som Chris Cornell ville likt. Vokalisten i High om Fire sier at han ville likt å brukt mer tid i Norge. «It’s a great culture». Her trenger jeg mer informasjon.  Har noen vist ham klipp fra Holmenkollsøndager? Gitt ham vafler med brunost? Fôret ham med ramsløk og akevitt?

Kl. 20.55:

Fever Ray var veldig kult. Hun har vært gjestevokalist for Røyksopp og hadde med seg en kordame som hadde på seg en bodybuilderdrakt.

Kl. 20.25:

Krøllebun og velourcaps. Jaja. 

Kl. 20.21:

Manbun i siktlinjen. Forvirret. 

Kl. 20.20:

Ukulele på scenen. Undrende. 

Kl. 2016:

Trekkspill på scenen. Skeptisk. 

Kl. 20.15:

Fever Ray har lasershow! Jeg har elsket laser siden jeg gikk på Vadsø Ungdomsskole og fikk teste laserkanonen i naturfagtimene på den stakkars gamle damen som bodde i leiligheten over Trygdekassa på andre siden av gata. 

Hun fikk høyst sannsynlig redusert levealder på grunn av den røde prikken som stadig pekte på trillebagen hennes, og det er jeg offisielt lei meg for. 

Kl. 20.00:

Nede ved Sirkus er det kø til toalettet og kø til baren. Her er et nytt utdrag fra nettkurset «Øya for dummies»:

1. Drikk øl. 

2. Still ikke deg i barkø bak damer i 20-årsalderen. De spør etter hvitviner som ikke er så tørre eller rødvin som ikke setter flekker på tennene. Når de viser seg at baren er utsolgt for glutenfritt øl, blir de grepet av sjokk, vantro og beslutningsvegring. Jeg har vært der selv, og sorgen er nesten ikke til å bære. 

Kl. 19.05:

6lack har kommet på scenen, og det viser seg at han har en god haug av blodfans i publikum. Det er nemlig lett for norske middelklassekids å identifisere seg med 6lacks beretninger om en tøff oppvekst i den afroamerikanske ghettoen.

Kl. 18.50:

Nå er det en person på scenen som roper «Make some motherfucking noooooooooise!!!» utallige ganger. Det kan være 6lack, men på skjermen står det DJ Tonee og samtidig høres han ut som DJ Dan på Stavkroa på Hemsedal. 

Det kan være at 6lack ikke har nok eget materiale til å holde i 60 minutter. Litt som Mads Hansen som kan spille 2:33 minutter for så lenge varer «Sommerkropp».

Kl. 18.35:

Øyafestivalen musikkskribenter er som vanlig umulig å forstå når de omtaler artister. 

Om en time spiller Fever Ray i Sirkus. Dette er et prosjekt som betyr at noen er flau over døpenavnet sitt og derfor finner på noe som høres kult ut. Litt som 16-åringer på tidlig 2000-tallet opprettet hotmailadresser som «wildgirl16» og «emiliekool». 

Anyway, slik omtaler Øya Karin aka. Fever Ray:

«Alene har hun et noe mer organisk sound enn sammen med broren, som er partneren i duoen The Knife. Likevel er det snakk om hovedsakelig kjølig musikk, med mange overraskelsesmomenter.»

Jeg aner virkelig ikke hva dette betyr, men jeg skal stikke ned og se. Samtidig kan jeg finne meg noe mat som helt sikkert er basert på rotfrukter og inspirert av ikke-europeiske land. 

Kl. 18.10:

Øyamoten i år er veldig individualistisk i år. Alt er lov. De runde Ray Ban-brillene fra i fjor funker nå også, konstaterer jeg lettet. 

Kl. 17.55:

Softpunk i gang på Vindfruen. Bandet heter Sleaford Mods og høres ut som noe som er dritkult så fremt sceneshowet er bra. Livlige tilrop antyder at publikum er happy, men det er ikke punk før jeg ser ølglass flakse gjennom lufta. 

Kl. 17.50:

Kontrabeskjed! 

Sånn går nu dagen her på Øya. 

Kl. 17.30:

En god oppklaringsrunde gjør at jeg med glede kan fortelle at 6lack uttales Slækk. Bandet Smerz som skal spille i Sirkus etterpå, uttaler ikke navnet sitt Smerts slik jeg har trodd, men Smørrs. 

Kl. 17.15:

Fin ettermiddag, og jeg fortsetter å sitte pal i Amfiet. Det er selvsagt festivalpolitisk dårlig, men det er ingenting jeg MÅ se akkurat nå. Derfor blir jeg sittende frem til Kendrick Lamar-publikummet kommer.

Da stikker jeg ned til Sirkus for å se Behemoth. Når skikkelig death metal står på plakaten, er det veldig mye kulere enn ting jeg kan høre på P3 hver bidige dag. 

Kl. 16.55:

Det er jo alltid noe å klage på, og nå plages jeg av motlys som gjør at jeg ikke får tatt bilde av scenen. Wolf Alice er dritbra. Se for deg Garbage og Tranvision Vamp som møtes og lager et kjærlighetsbarn i full fart og med mye støy. 

Bordbuddiene har begynt å snakke om blogger de følger. Jeg er litt redd. 

Kl. 16.40:

Bordbuddiene snakker nå om hus. 

Bordbuddy 1 (jomfru): «Et hus er jo det som er på toppen av arkitekturen. Men du må jo ha en grunnmur!»

Bordbuddy 2 og 3 nikker, og bordbuddy 2 sier «Ja, og der følger jeg deg to the top, ass!». 

Kl. 16.30:

Nå har disse instagramkonkurransene gått for langt. Fortum har funnet ut at de skal bygge omdømme på at folk går på do. 

Dette skiltet står på innsiden av Hibas-doene, og jeg tror ikke de har tenkt over at ordet «behøver» i siste linje kan bli oversett utover kvelden. Tror jeg pålegger meg instakarantene resten av festivalen. 

Kl. 16.15:

Jeg har avgitt plass til tre bordbuddies. Bordbuddy 1 forteller bordbuddy 2 at hun ble dumpet i går, og hun mener at det var fordi han er født i jomfruens tegn og det er hun også og som alle vet, går ikke det. Nå har hun (allerede!?) et nytt prosjekt på gang, men han er vær og de er «liksom sånne ledertyper» og det er visst også vanskelig. 

Jeg er vær og lytter interessert. 

Kl. 16.10:

Ny kulturpersonlighet har kommet for øl og Gjendekjeks. 

Per Arne Kalbakk og jeg har en god samtale om hvordan artisten «6lack» uttaler navnet sitt. Slack? Sixlack? Kanskje til og med Black? Vi vet ikke. 

Kl. 15.45:

Tid for røverhistorie! Dette er femte gang Øyafestivalen arrangeres på Tøyen. Arrangører har saumfart området for nedgravde ølkasser og skumle høydeforskjeller som kan sende bevegelsesutfordrede på trynet ned bakker. Men så er det sånn at det er jo alltid noe, og i går skjedde det:

En festivalgjest med mye kompetanse både fra arrangør- og publikumsiden var ute og bevegde seg som man jo gjør. Langs en fin gressplen gikk ferden, og plutselig sa det PLOPP. Et kumlokk var fjernet, og der sto vedkommende i livet til det du kan tenke deg befinner under et kumlokk. 

Området er nå sperret av, og alt kan løses ved hjelp av Blenda, øl og en god vaskemaskin fra Miele. 

Kl. 15.30:

Fin stemning, gode kjeks og Thea har tamburin og rosa BH under fengselsdrakten. Folk liker det. Du får ikke god rock uten tamburin. 

Kl. 15.10:

Dagens første konsert i Amfiet er i gang. Thea & The Wild fremfører fin flinkispop. 

Som dere ser, kommer Thea rett fra senga eller fengsel. Det er lov. Vi må ha plass i samfunnet med folk som har vondt i viljen og hull i CV-en. 

Kl. 14.45:

Jeg har fått besøk av kulturpersonlighet og fhv. kollega Marius Eriksen. Han er her for øl, rock og givende samtaler. 

Kl. 14.10:

Øya er opptatt av kunst og miljø. Like borti lia har de satt opp en elg de har fått låne av Naturhistorisk museum rett over gata. 

Elgen skal dekoreres hver dag av nye kunstnere, og da jeg gikk forbi i sted holdt de på å pynte. Dagens tema er marin forsøpling, og elgen skal dekkes av tau og plastposer. 

Som Manic Street Preachers har sagt det: «If you tolerante this, then your elks will be next». 

Kl. 13.55:

Dagens snacks er Gjende. En utrolig undervurdert kjeks som kombinerer god smak med norske verdier. Peer Gynts bukk er preget inn på oversiden av kjeksen, og produktet er også fritt for palmeolje siden det ikke vokser palmer på Gjendineggen fordi den er hvass bortetter som en ljå. Utenfor breer, skred og lier,  

rett nedover urer grå, kan en se til begge sider lukt i vannene, som blunder svarte, tunge, mer enn tretten
hundre alen nedenunder.

Sånn kommer jeg til å sitte på Øya om 30 år og mumle ibsensk og drikke innsmuglet portvin. 

Kl. 13.30:

De har glemt i løpet av natten å tømme Hibas-toalettene i loungen! Vaktene er oppgitt og vi er enig om at man må sjekke sjekklistene sine. Kanskje blir de tømt i løpet av dagen. Ingen vet. Jeg er bekymret. 

Kl. 13.15:

Jeg er førstemann i hele Amfiet! Jeg eier Øya akkurat nå, sammen med tre håndfuller vakter og et barpersonale som er så hyggelig at de er på nippet til å begynne å servere meg ved bordet. 

På Amfiet er det prøvebilde og fra Vindfruen hører jeg prøvelyd.