Øyadag 1: Plask, plask og plast

Blogg fra Øyadag 2 er her, Øyadag 3 er her og Øyadag 4 finner du her.

----------------------

Kl. 10.00:
Dette blir en vanskelig dag. Yr, Storm, snåsamenn og værkvister har meldt om 30 millimeter nedbør på Tøyen, og når det er 30 millimeter på Tøyen pleier jeg å holde meg innendørs. Men i dag begynnet Øyafestivalen og line-up'en (det er bare et schmancy ord for artistprogram, men jeg er schmancy så da bruker jeg schmancy ord) er så bra at jeg kan rett og slett ikke skofte.


Gummistøvler fra i fjor og plastponcho fra Høyre blir dagens viktigste personlige gjenstander.

Arkivbilde fra 2016

Dette ensemblet fikk kjørt seg i fjor, så jeg er trygg på at utstyret holder, men jeg er desto mer usikker på egen stamina og tålmodighet. Vi får se. Først må jeg jobbe fordi arbeidslinja er blitt et prinsipp her til lands, og før man kan danse må man jobbe. Jeg regner med å være på plass i gytjebadet sånn i 16-tiden.

Kl. 15.45:

OK. Dette får gå som det går. Jeg er fremme og inne på festivalområdet. Jeg har kjempet meg gjennom fosser og floder, og det er ganske skummelt med tanke på at jeg har små føtter og høyt tyngdepunkt. Det er ikke store strømmen som skal til før jeg feies overende og ned Tøyengata som en stor, blå klump. 

Akkurat nå er jeg trygg og varm. 

Eksempel på trygg og varm person

Jeg har fått plass inne i loungen på toppen av Amfiet, og her skal jeg bli i 10 minutter så må jeg videre.


Kl. 16.15:
Og i et kjempesprang er jeg nede i kjempeteltet som heter Sirkus og det navnet har teltet fått fordi når det ikke er Øyafestival her, driver Arnardo og Merano på med ting som grenser mot dyremishandling og sånt. Nok en grunn til å like Øya: Det holder sirkusene unna Tøyen.

Kl. 16.25:

Jeg er i Sirkus for å høre Beth Ditto som er noe av det kuleste som noen gang har dratt på seg en houndstooth-mønstret kjole. 

Jeg har et kjært forhold til Beth, ikke bare fordi hun er en kjempeeksplosjon (i alle betydninger), men fordi hun var med på å gi quizlaget mitt sølv i NM i 2007. Da var spørsmålet hvilket band hun spiller i, og Christian S. visste at svaret er Gossip. Fine minner fra danskebåten. 

Kl. 17.00:

Tilbake i Pepsiloungen, både fordi det er tørt og fordi man har god utsikt til Amfiet-scenen. 

Øya fungerer slik at hvis man er bergenser, får man spille her. Nå er det Silja Sol som synger, og hun har sanger som handler om at vi burde gjøre mer som dyr og at folk ikke burde prate så fort. Fine leveregler. 

Senere kommer John Olsen, Gabrielle, Lars Vaular og sikkert en haug andre bergensere. 

Ikke mange trøndere her.

Kl. 17.20:

Silja Sol har en greie på Cornish Rex-katter. Dette er uvanlige rare dyr med krevende personlighet og krøllete pels. Silja Sol er langt lettere å tygge. Hun er en blanding av Ephemera og Gabrielle og det står masse folk foran scenen. Det er nok bergensere. De har brukt gummistøvler før. 

Kl. 17.30:

Der sang Silja Sol om at vi burde lekt mer med dyrene. Vanskelig å være uenig i det. Nå er hun ferdig og skal hjem til den rare, krøllete katten sin. Mine katter er ikke krøllete, så de får klare seg selv en stund til. 

Kl. 17.45:

Nå må vi mobilisere landets fremste mykologer. Se på denne halvsirkelen som ligger i skråningen ved Amfiet:

Den er laget av sopp! Altså sopp som vokser og gror og trives og blir sleipe i regnet, men står på videre. Hvordan kan det ha seg at de vokser sånn i et artig mønster? Man kan jo ikke bare plante sopp, sånn helt uten videre, eller?

Refleksjoner over dette kan plasseres i kommentarfeltet. 

Kl. 17.55:

Jeg synes det regner ganske kraftig nå, men egentlig vet jeg ikke så mye om det. Jeg er jo mest innendørs.

Akkurat nå skjer det ikke mye i Amfiet, men det kommer rockelyder fra Vindfruen som er scenen ved siden av. Er det ikke black metal, får det heller være. Jeg er tørr og trygg og jammen dalte det ikke ned en liten øl på ståbordet mitt akkurat nå. 

Kl. 18.20:

Jeg har klut. Den har jeg strikket selv i organiskøkologisk bomull. Den bruker jeg til å tørke kondens fra ølglasset. Jeg er glad i ølkluten min. 

Kl. 19.30:

Unnskyld, Øya! Noen ganger må man bare ha pizza med kjøtt på som man kan spise uten å ha på seg klær laget av plastpose. Jeg kommer tilbake straks - jeg lover! 

Kl. 20.15:

OK, da er vi tilbake! Resten av festivalen skal jeg bruke på å utforske mattilbudet. Så hva nå? Bandet Hjerteslag holder på med gitar, koring og småfalsk sang. De er fra Bergen. Jeg må finne en annen scene. 

Kl. 20.25:

Fantastisk plass er fanget! Jeg kan sitte! Og det regner ikke! Og vokalisten i Hjerteslag synger plutselig i takt med musikken og i noenlunde samme toneart gjennom flere takter. 

Her kan jeg sitte helt til gigaskuren som Yr har varslet kommer. Det er sikkert bare noen minutter til. Men frem til da leker livet, og jeg tenker på at i morgen kommer sola og da skal jeg sitte på pute helt øverst i Amfiet. 

Kl. 20.35:

Hjelper ikke å kuppe artistprogrammet på Øya når man ligger an til å bli slått ut av cupen av en gjeng brunskjorter fra landsbygda!

Kl. 21.35:

Nå gjelder det bare å holde seg i live litt til. Regnet kom sånn kvart på ni, og det bare fortsatte og fortsatte og man kan verken blogge, smile eller tenke positive tanker når man er kald og våt på fingrene. iPhone liker heller ikke våt. 

Bare en hundevalp kan redde humøret nå. Det er tips til Solskinnspatruljen neste år, Pia. Ta med en valp. Alt blir bra med valp. 

(Solskinnspatruljen har i oppgave å spre glede og motivasjon blant de frivillige. De kjører rundt med vogn og er supersøte og er grunnen til at vaktene fortsetter å være blide, selv når store deler av publikum er blitt aggro-suicidale.)

Kl. 21.40:

Hvis du jobber som paraply og synes det er en OK jobb, bør du ikke komme til Øya. Vi liker ikke sånne som deg her. Får vi tak i deg, kaster vi deg i en haug. Der kan du ligge og skamme deg. 

Kl. 21.50:

Der nede, et sted nerri der, er Lana del Ray. Det vet du siden det står del Rey i neonbokstaver. 

Fin åpning, god stemning. 

Kl. 21.55:

Lana del Rey er støpt i samme, hypersensuelle form som Joan i Mad Men og Donna i Suits. Hun har en haug med mormødre som Bette Davis, Marlene Dietrich, Nancy Sinatra og Liza Minelli er tanta. 

Kl. 22.05;

Nå får hun jammen med seg publikum på allsang til "Blue Jeans". Godt gjort!

Det finnes noen blodfans som - og dette er helt sant - har sittet i første rad foran scenen siden klokken 13 idag! Gjennom vind, gjørmeklumper fra alle kanter og regn fra oven og neden har de sittet og stått der og venter. Det er stilig gjort. 

Tenk om det var sånn i politikken, da! Tenk om 17-åringer hadde rigget seg til  på Vadsø Torv i 07-tiden fordi Frank Bakke-Jensen skulle komme og holde apell sånn i 15-tiden en lørdag i september. Det hadde vært noe. 

Kl. 22.20:

Lana tok en litt for lang runde i publiken der selfiene ingen ende ville ta, så jeg sklei ned skråningen til Sirkus. Her foregår noe så rart som psykedelisk rock i flott kompaniskap med korsang og Oslo Filharmoniske orkester. Helt umulig å sjangerbestemme og derfor er det så bra. 

Kl. 22.40:

Det er altså Spiritualized som er rockefundamentet her. Jeg lurer så på hvordan dette samarbeidet kom i stand. 

Hvordan lød den telefonsamtalen? Hva skrev de i e-posten? "Hei, vi driver med rock og tenkte det hadde vært kult å gjøre noe med fiolin, noen blåsere og en pauke. Er dere med, eller? Vi kjenner også noen som synger i kor og har lange kjoler."

Kl. 22.55:

Da teller vi ned til konsertslutt for skutt blir den som lager lyd etter kl. 23. Bydelsoverlegen kommer med go'rifla si, og da hjelper det ikke om du vifter med en bratsj eller to. 

Fin førstedag, men regn er ugreit. Gjørma som har dannet seg blir nok liggende til et godt stykke ut på dagen i morgen, men det skal bli sol! Og jeg kan ta med puten min og sitte på gress! 

Nattinatt! Nå skal jeg ta en satans lang dusj.