Landsmøtedag 3: Nå får det da være nok muligheter

Kl. 9.30:

Få har sagt det bedre enn Petter Stordalen:

Men her er jeg, og her må jeg være noen timer til.  

Jeg må begynne med å beklage opp og ned og et godt stykke hit og dit.  Jeg satt og sullet med mitt da landsmøtet startet på fredag, så derfor fikk jeg ikke med vår sedvanlige hilsen til Kongen. Det gikk vi gjennom i går, ikke sant?

Så viser det seg at fordi jeg antydet (OK, påsto skråsikkert) at denne tradisjonen var glemt i år, ble det sendt SMSer hit og dit og infomennesker ble sendt i alle retninger for å få forsikret pressen om at Høyre fortsatt er rojalister. 

Jeg er litt flau, men mest stolt. Nå lurer jeg litt på hvilket rykte jeg skal starte i dag.

Kl. 9.40:

Nå står Simen Markussen, forsker ved Frisch-senteret, på scenen og forteller om arbeidsavklaringspenger. Simen har vært leder i Norges Gymnasiastsamband, og vi vet alle at det betyr at han er både flink og smart. 

Kl. 10.10:

Det er nesten ikke grenser for hva politikere må kunne. Nå lærer vi at det ikke er meningen at mennesker skal kunne lese, for sånn er ikke hjernen vår. Men her sitter du og leser dette. Et mirakel på en ganske vanlig søndag. 

Fysiologi på roterommet

 

Kl. 13.15

Jeg må bare beklage at jeg ikke er en tilstrekkelig ivrig mulighetsperson idag. 

Kanskje vi kan se på bilder i stedet?

Dette er Siv Jensen. Hun sitter i en dyp stol og samtaler med Erna, Ola og Hans Olav. Det virker som de har det trivelig. 

Dette er podkast-Tina, skole-Torbjørn og blogge-Karen. 

Dette er Frank. Han sitter i kommunalkomiteen på Stortinget og liker Rosenborg og store, robuste kommuner. 

Petter Stordalen har sine egne, spesialtilpassede håndtørkere på toalettene. 

Dette er bare en chihuahua. 

Kl. 13.30:

Jeg har en venn som er veldig Høyre-grunnfjell. Når det er valg, sørger han for å alltid ha en Høyre-button i lomma som han kan vise frem når innpåslitne valgkampfolk fra andre partier prøver å dytte på ham løpesedler. Deretter legger han buttonen pent tilbake i lomma. 

Christian, her er ny button til deg!

Kl. 13.40:

Mulighetskonferansen nærmer seg slutten. Mulighetsverten oppsummerer helgen på nødrim, og når han er ferdig med å si ting der "flottere" rimer på "kortere", skal Erna holde avslutningstale. 

Kl. 13.45:

Konfetti!

Konfetti er stas. Ingen blir sur av konfetti, kanskje bortsett fra de stakkars menneskene som skal rydde salen etterpå. Håper Stordalen betaler dem godt. 

13.50:

Jeg har rullet sammen en kjempelang serpentinremse så den kan brukes på nytt. Gjenbruk er velbruk, som man sier. 

Kl. 14.00:

Da har Erna takket alle som kan krype og gå, fra hotellkokkene til Aftenpostens Geir Salvesen. Dermed er det bare å ta med seg mulighetsbagen sin og finne en transportløsning som får meg raskt frem og trygt hjem. 

Takk for nå!