Landsmøtedag 2: Utfordringer og muligheter både her og der

Kl. 9.15:

God mulighetsmorgen, alle sammen!

Fra Gardermoen kan jeg melde om at alle 1200 konferansedeltakere har sett tilstrekkelige mange mulighetsutfordringer til at de har kommet seg ut av senga. Det er nemlig det viktigste for å få selvfølelse og jobb. Det er nemlig viktig. Hvis man i tillegg har en Mulighetsterminal slik de har i Stavanger, er det ikke måte på hvor tidlig man kommer seg opp og ut i arbeid eller utdanning.

Kl. 9.20:

Så hva skjer på et landsmøte etter møteslutt på kvelden? Jo, da står man i kø. Man står i kø for å få øl, for å få buffetmat og for å få sitteplass i baren. Buffetmaten besto av sushi, nachos med kjøtt, litt issalat og en god del rødt kjøtt. En vegetarianer som skal få forbli anonym sendte klagemeldinger til ledelsen i Choice-kjeden, men det ga ikke noe særlig resultater, pussig nok.

I baren valgte noen å sette seg på gulvet med beina i kors. Det ser vanligvis litt hippiejazz ut, men når det er en statsråd som gjør det, er det rock n'roll.

Anonym statsråd sitter på gulv

Kl. 9.30:

Ungdommen er nasjonens gull, fortelles det fra scenen. Hva er pensjonistene da, lurer jeg på. - Nasjonens olje, klar for styrt utfasing og avvikling? Her bør noen ta replikk.

Kl. 9.35:

Etter å ha hørt om hvilke muligheter det er i å være arbeidsledig, er det fristende å teste det ut selv, men det er nok best å la det være. Det er viktig at de som er flinke til å gjøre ting, enten det er å spille piano, reparere klokker eller være arbeidsledig, gjør det selv uten at vi andre skal blande oss. Jeg er flink til å lære katter å sitte og gi labb. Det er sikkert ikke du.

Eksempel på katt som kan gi labb

Kl. 9.55:

Dette er et svært sjeldent bilde, og siden svært sjeldne bilder alltid er litt uklare, er dette også det. 

Dette er Lars Øy. Han vet alt, kan alt og ser alt, men er like kamerasky som salig Greta Garbo eller forfatteren J. D. Salinger.

Lars er statssekretær på Statsministerens kontor og er et ikke-konvensjonelt våpen som benyttes når ingenting annet funker. Som om han var Little Boy på vei mot bakkeplan i Japan i august 1945, sendes han inn for å snakke med vrange delegater som tror de kan kuppe landsmøtet. 

Resolusjonskomiteer over flere år kan bekjenne at de har prøvd seg, men når Lars Øy kommer inn med ringpermene sine, vet de at løpet er kjørt. 

Vi er takknemlig for at han fins, ellers hadde disse mulighetsgreiene virkelig gått over styr. Når han nå går gjennom landsmøtesalen, betyr det at noen er i trøbbel. 

Huttetu, gjø og fyse. 

Kl. 10.30:

En fast post på Høyres landsmøte er å la Jan Tore Sanner enten vandre rundt på scenen for å snakke om hvilke muligheter som ligger i å skape arbeidsplasser, eller stå ved et høyt bord i samtale med et par gründere som forteller hvilke arbeidsplassmuligheter de har realisert, eller kan realisere hvis man bare kan få orden på noen ting. 

I år valgte han vandrevarianten og det gikk fint. 

Kl. 11.05:

Nå ser vi på radio! Eller rettere sagt podkast. Henrik Asheim er nemlig, i tillegg til å være sjefssnekkermester på Norges viktigste politiske verksted i kraft av å være leder for resolusjonskomiteen, også co-founder av podkasten Stortingsrestauranten. Makkeren er Tina Bru, og disse to legger ukentlig ut nye episoder der de er vittig og alvorlig. Flott infotainment, og all denne reklamen må da være verdt en bong eller to i kveld. 

Dagens gjest i Stortingsrestauranten er Anders Bjartnes som er tidligere sentralstyremedlem i AUF, og han kan fortelle at han rett som det er sitter hjemme og leser gamle Maggie Thatcher-taler. Da klapper 1200 mulighets- og Maggie-fans. 

Kl. 11.15:

Salen går amok. Virkelig bananas og mobilkameraene går varme, alle som en. Noen har nemlig FEILSTAVET en av overskriftene på den aller digreste skjermen. 

Det summer i salen. Noen føler seg utrygge, men jeg kan forsikre dem om at dette kommer til å ordne seg. Kanskje vi ikke en gang trenger å tilkalle Lars Øy. 

Kl. 11.25:

Nå skal salen debattere samferdsel. Det betyr at folk kommer til å si ting som "ta landet i bruk", "rassikring", "Riksvei 52 Hemsedal" og "kø, kork og kaos".

Jeg sitter og lurer litt på om ikke en liten mentospastill har lyst på et lite colabad...

Kl. 11.35:

Det har ordnet seg. 

"Kima" er blitt "Klima" uten at for mange mulighetsfunksjonærer har fått en skyllebøtte. 

På talerstolen står Øystein Sundelin. Han holdt et utmerket innlegg om kollektivtrafikk i storbyer og sa "mulighet" sju ganger på to minutter. 

Kl. 11.50:

Når man bor 35 sekunder fra Tøyen Torv, er det lett å glemme hvor viktig gods er for folk som bor steder hvor de helt avslappet og naturlig kan føre samtaler om cellulose. Derfor er det viktig med mulighetskonferanser for her kan vi lære at tømmer bør få muligheter til å bli transportert på bane så det kan bli cellulose. Andre godstyper er fisk, og når noen sier at ingen har så dårlig tid som en laks på vei til kontinentet, ler vi og nikker. 

Jeg pleier å transportere tomgods på t-banen til Oslo City for å pante det på Meny når jeg likevel skal innom Polet. Det pleier å gå greit, så jeg har ingen krav om statlige bevilgninger. Kanskje når jeg blir gammel kan det være greit med en sånn trilletrallebag, men det tar vi når vi kommer dit. Da skal jeg dessuten kuppe Senior Høyre, men det er en helt annen historie.

Kl. 12.10:

VET dere hva! Det ble ikke sendt hilsningstelegramhilsen til Kongefamilien i går! Jeg fikk det i hvertfall ikke med meg, og det skjer alltid på begynnelsen av landsmøtet. Hvis observasjonen min er riktig, er dette veldig spesielt og moderne. Tro om kongen har sittet og ventet spent på at dørklokken skal ringe og telegrambudet komme inn i full telegrambuduniform? Kanskje han har forfattet en svartekst på forhånd sånn at når telegrambudet spør "Ønsker De å sende svartelegram?", kan han si at "Ja, send dette: "Hans Majestet Harald V (og her bøyer han seg nok frem for å forsikre seg om at budet forstår at det er romertall 5 det er snakk om) takker Høyres Mulighetskonferanselandsmøte for hilsen og ønsker lykke til med møtet", og så ser han over på Sonja for å forsikre seg om at det er det de pleier å sende. Og da skal Sonja nikke, og dermed kan telegrambudet pile ut for å utføre det nye ærendet.

Men ikke i år. Fredagen ble kveld og natt. Lørdagen går. De har kjøpt kaffebrød og kaker og har pyntet med små lys og en likør av beste slag. Sånn har det blitt. 

Kl. 12.30:

Det eneste som står mellom meg og lunsj, er Nikolai Astrup. Han vil at jeg og resten av Oslos mulighetsdelegasjon skal på mulighetsdelegasjonsmøte. 

Alle grupperom er for helgen omdøpt og oppkalt etter skikkelig dyre boligområder rundt omkring i verden. Oslo Høyres delegasjonsrom heter Tennisveien. 

Kl. 12.50:

Jeg har Viktige Lesere med kontakter på høye steder, sannsynligvis på Slottet, og de kan fortelle at det både ble sendt og mottatt kongelige telegrammer i går. Det er hyggelig og beroligende for dem som liker telegraminstituttet og/eller kongefamilien. 

Kl. 13.10:

Mulighetslunsjer for alle er beige. 

Her er spekepølse, pepperonipai og kyllingspyd. Jeg kunne tatt cherrytomater også, men de er røde, ikke beige. Beige mat er best. 

Kl. 13.45:

Høyre gir muligheter til alle, og B-kjendiser er intet unntak. Derfor har vi hyret inn Christian Borch til å lede en samtalesekvens om utenrikspolitikk. 

Forskjellen på samtale og debatt kan være vanskelig å oppdage for ikke-kyndige, så her er dagens leksjon i politisk kommunikasjon:

Hvis folk sitter på konferansestol bak et bord eller står ved siden av runde bord, er det debatt. 

Hvis folk sitter i dype stoler eller kanskje til og med i sofaer som er rart plassert på scenen, er det samtale. 

På bildet ser dere dype stoler, altså vet vi at her skal det samtales. 

Kl. 14.45:

Nå har det vært samtalt om utenriksting i snart en time. Jeg har benyttet anledningen til å skaffe meg gratisgreier fra Unge Høyre. 

I og med at jeg donerer 750 spenn i året i støttekontingent, synes jeg at jeg bør få regelmessige gaver der det står at jeg er ung. Og det er Unge Høyre enig i.

Kl. 14.55:

Børge Brende forteller i samtalen at ISIL er på Facebook. Hvor rart er ikke det?! Sitter det ivrige soldater i en hytte i Syria og legger ut bilde av maten sin mens de teller likes? Kanskje de sammenlikner med Taliban og andre terror-fanpages? I sannhet rart. 

En som ikke er på Facebook er Nikolai.

Jeg er på Facebook hele tiden og har munnen konstant full av gratis karameller fra KLP og Unge Høyre. 

Kl. 15.30:

Nå er jeg litt trøtt. Jeg har vært og hentet en gratis leppepomade fra Unge Høyre. 

Det vekket meg ikke tilstrekkelig, så jeg gikk og hentet en til.

Det hjalp ikke, så da gikk jeg i Mulighetsbaren for å følge debatten derfra og drikke en forfriskende Munkholm. 

Våken nå. 

Kl. 15.50:

Få har sagt det bedre enn Nelly Furtado: "All good things come to an end". Så også med Munkholmmulighetspauser. 

Nå skal vi nemlig dele ut en pris, og prisen vi skal dele ut heter Lindebrekke-prisen.  Denne prisen ble innstiftet den gangen vi var mest opptatt av milliarder, ikke mennesker, og noen smarte mente vi burde lage en form for menneskerettighetspris og gi den til folk som ikke har mest fra før.

Dermed oppsto en fin tradisjon der vi ga priser til alle øst-europeere som på en eller annen måte har irritert Russland. Etter noen år gikk vi tom for folk som har irritert Putin direkte, så da gikk vi over på latin-amerikanske anti-kommunister. Vi har selvsagt dekket opp Cuba opptil flere ganger med bloggere og det som verre er, og nå skal vi irritere kommunistene i Venezuela og forhåpentligvis noen i SV også.

Årets prisvinner heter Lilian Fonteri, og hun fikk en del penger og et diplom som Høyres huskalliograf Pia Wexels har kalligrafert på.  Husorkesteret spilte deretter opp med musikk fra menneskerettighetslandet Australia, nærmere bestemt Sias hit Titanium. 

Kl. 16.25:

Vi har gjort unna alle valg i en forferdelig fart. Her har vi lagt til grunn nettredaktørens ønske om minimale endringer på hjemmesiden, og det har vi fulgt.  Alle i ledelsen er dermed gjenvalgt, og i Arbeidsutvalget  har vi byttet ut ordføreren i Asker med ordføreren i nabokommunen Lier. Trygt og fint, og glad nettredaktør.

Kl. 16.30:

Det er ikke muligheter for alle likevel. Jeg hadde forberedt meg på et krast og refsende innlegg i lovendringsdebatten. Innlegget var skrevet inn i font 16, og jeg hadde tatt høyde for innskrenket taletid

Så tror du ikke sentralstyret trakk forslaget sitt! Jeg skulle skinne på talerstolen og med autoritet og belevenhet drive tilbake forslaget om å lovhjemle eksklusjon og suspensasjon. Jeg skulle vise at også en grasrotdame fra Tøyen kan flytte partifjell, og så blir det ikke noe av. Furten nå. 

Kl. 16.35:

Nå vedtar vi ting i et rasende tempo. En kort uttalelse som sier at skatteunndragelse er en uting er vedtatt, og det er sikkert betryggende for alle som har gått rundt og trodd at Høyre er et parti som dyrker lovløshet og svindel. Det gjør vi nemlig ikke. 

Kl. 16.40: 

Snekkermester Henrik Asheim har fortalt oss at nå skal vi være et politisk verksted som lager politikkting om integrering. Observante lesere vil huske at dette ble diskutert i går, men det er ikke nok. Det er flere lokalbaserte anekdoter som må fremføres, så da gjør vi det nå.

Rykter skal ha det til at Nord-Trøndelag er kjempeopptatt av hodeplagg og har klare oppfatninger om hvilke plagg som er OK. Felleskjøp-caps er bra, hijab er det ikke, visstnok.

I Oslo Høyre ser vi ikke helt poenget med klesplaggspolitikk. Om det likevel blir flertall for å mene noe om hva folk kler på seg, kommer jeg til å legge inn et forslag om å forby crocs og trøndere som sitter i bar overkropp på Scotsman og Aker Brygge på sommeren.

Kl. 17.00:

Uttalelsen vi behandler heter "Hverdagsintegrering". Det er bare spørsmål om tid før en eller annen wise ass går opp og ber om en definisjon på hva en hverdag er og i henhold til hvilken religion. Vi trenger en skikkelig blodrasist eller en kjempehippie for å få fart på denne debatten, for dette begynner å bli kjedelig.

Kl. 17.10:

Sånn er jeg nå. 

Kl. 17.35:

Det er tydelig at det er på MDGs landsmøte jeg skulle vært og liveblogget. Lite kan måle seg med militante partiledere som stiller ultimatum. Eller heter det ultimatier i flertall? Ultimata? 

Jelp noen det er mei nøff jelp.

Kl. 17.45:

Mens trøndere sier at man ikke kan kle på seg hva som helst og oslorepresentanter sier at det skal de bare drite i å prøve å lage forbud om, går møtet sakte, men sikkert mot slutten. Taletid er nå satt til ca. åtte sekunder pr. innlegg og fire sekunder pr. replikk, så vi skal klare å komme i mål til sånn litt over kl. 18. 

Landsmøtemiddagen begynner klokken 20.30, og så kan du spørre deg hva i alle dager vi skal ha med så lang pause mellom møteslutt og middag.

Stikkordet er vorspiel, og hver fylkesdelegasjon skal ha hvert sitt. De små fylkene stabler alle inn på et hotellrom der det er satt frem sprit og blandevann som fylkessekretærene har vært nede i Jessheim og kjøpt i lunsjpausen.

Vi i Oslo skal samles på delegasjonsrommet "Tennisveien", og der får vi sikkert noen bra bobler. Så skal Nikolai si at vi har vært flinke små partikaniner som har sagt bra ting og vært våken og fine i voteringene.

Kl. 18.10:

Da har vi stemt ned hijabforbud med god margin, og vi kan heve møtet om få strakser. Lurer på om ikke jeg må ha en mulighetspils i mulighetsbaren på mulighetshotellet før jeg går og tar på festfjeset mitt. 

Kl. 18.35:

En glad mulighetsperson har fått øl. 

Jeg kommer kanskje til å referere fra middagen, men kanskje ikke. Ha en fin kveld, hvor du nå er!

Kl. 21.30:

Jeg har fått alkohol og Stefan til bords. Kunne vært verre. 

Kl. 21.50:

Jeg har fått forrett og brennevinsbong. Rar kombo for noen, men det er fordi de er nye på landsmøtet. Vi andre vet at ser man en bong eller en forrett, skal man kaste seg over den. 

Brennevinsbong. Smilehjertefjes.