Valgvake 2015: Lang kvelds ferd mot natt

Du har sikkert sett valgvake på TV og tenkt "Hvordan er det nå EGENTLIG der når fjernsynskameraene ikke er på? Gråter de? Er de fulle? Synger de?"

I kveld skal du få svaret, i hvertfall for Høyres vedkommende. Jeg liveblogger fra Høyres valgvake på Ekebergrestauranten helt til jeg blir indisponert eller noen viktige forteller meg at "Nå får det være nok, Karen. Gå hjem." Klikk "refresh" eller trykk Ctrl-5 eller hva man nå gjør på mac-er, for her vil du få regelmessige oppdateringer utover kvelden om alt fra mat til drikke.

Jeg skal straks avgårde på en liten vor-valgvake, og mens dere undrer dere på hva det er for noe og hva jeg skal der, kan dere gå og stemme Høyre og reflektere litt over hvorfor jeg har lagt ut dette bildet:

Kl. 18.40: Jeg er på næringslivsvalgvake! First House og en bunt samarbeidspartnere har invitert på skikkelig valgfest for kunder og noen andre som liker tanken på gratis ting og tang mens de konverserer høflig om valget. Felles for de fleste gjestene er altså at de kaller seg politiske nerder og vet godt hva de skal stemme på, men de har ikke hatt "tid" til å stå på stand, så derfor er de ikke invitert til partienes valgvaker.

Jeg har bestemt meg for at frem til klokken 21 skal jeg svare følgende på spørsmål om hva jeg tror om valgresultatet: "Dette er veldig spennende og det kan godt være at ingenting er avgjort før siste stemme er talt opp". Dette har jeg sagt seks ganger så langt, og satser på å komme til tjue de neste 75 minuttene.

Kl. 18.50: Morten Andreas Meyer ønsker velkommen på sedvanlig sympatisk og informert vis. Så introduserer han kveldens møteledere som er Erik Wold og Geir Helljesen, og det er stas. Hver gang jeg ser Erik Wold med mikrofon på en scene håper jeg intenst på at han skal bryte ut i sang. Det gjorde han nemlig i Jan Tore Sanners bryllup i 1993 da han inntok podiet ca. kl. 01.15 for å fremføre en medley av "Achy breaky heart" og "Mannen var ute etter øl". Stor stemning og alle bortsett fra kona jublet. Fine minner.

Kl. 19.00: Geir Helljesen sier at dette er en kveld vi alle har sett frem til med glede og spenning, og jeg tenker at jammen er det ikke julaften snart.

Kl. 19.05: Byrådsleder Stian har kommet for å samtale med Erik på scenen, og forteller at han har tilbrakt dagen med å kjøre baguetter, farris og melkerull til Høyres listebærere, og at det er skikkelig spennende å vente på valgresulltatet. 

Jeg er enig. Dette er nok ikke avgjort før siste stemme er talt opp.

Kl. 19.15. First House har pyntet scenen med flotte blomsterensembler i høstfarver. Her er det gladioler, hortensiaer og gerberaer. Jeg tror ikke jeg får premie om jeg antar at det er Bjarne Håkon Hansen som er leder for dekorasjonskomiteen. Han er tross alt tidligere minister for alt som spirer og gror. I tillegg har han vært helseminister, og gerberaer er, som vi alle vet, blomsten som brukes på verdens røykfrie dag.  Alt henger sammen med alt, som en gammel dame en gang sa.

Kl. 19.25: Geir Helljesen er i ferd med å sette ny verdensrekord i smalltalk fra scenen. Det er 100 minutter igjen tll valglokalene stenger og han kan komme med noe substansielll info. Frem til da presenterer han galluper fra 25. august som om de var duggferske valgdagsmålinger, før han så mister meg fullstendig i en anekdote om valget i 1977 da en postsekk forsvant i Nordland og Hanna Kvanmo ikke hadde fått vite om det fordi hun hadde gått hjem for å se en James Bond-film. Virkelig, Helljesen? Dette er det ingen som tror på. Si at hun dro hjem for å høre på en Alf Cranner-plate eller for å lese noen Rudolf Nilssen-dikt, men James Bond?! Sorry, kjøper den ikke.

Kl. 19.40: Nå har vi i tur og orden hørt Stian Røsland, Fabian Stang og Tone Tellevik Dahl si at dette blir veldig spennende, men vi er fremdeles ikke overbevist om at det stemmer, så nå har First House hentet inn Marie Simonsen, Kjell Werner og en som heter Thomas og kommer fra Aftenposten for å si at dette blir veldig spennende. Simonsen legger til at det blir enten Arbeiderpartiet eller Høyre som vinner i Oslo.  Da ler vi høflig, og forsyner oss litt mer av gratis ting. Man trenger gratis ting når det er så spennende som det er nå.

Kl. 19.55: Nå forteller Geir Helljesen om et monument som ble reist i Japan en gang da kvinner kom inn i regjeringen, og det synes vi er en så fin historie at vi klapper og roper "Hoi!".

Kl. 20.05: Geir Helljesen har laget en liste over kommuner man skal følge med på. Glem maktkampen i Oslo og Bergen, her er det Fitjar og Grue som teller! 

Så kan Erik Wold fortelle at Brann leder 4-1 over Fredrikstad og da blir Geir Helljesen så glad. Det er koselig å få bevitne. 

Kl. 20.30: Mens dere sitter hjemme i varmen og andre drikker gratis ting, står fem flinke Høyremennesker utenfor Rådhuset for aller siste økt for denne gang.

Nå tar vi trikken til Ekeberg. 28 minutter til valgdagsmåling. 

Kl. 20.55: 5 minutter igjen og jeg er i en taxi. Dette kunne jeg planlagt bedre. 

Kl. 21.00. Valgdagsmåling. 22,7 prosent. Det er stille i salen. Noen mumler at dette er det nest beste lokalvalget på 22 år, og det har de nok rett i. Jeg driter i det og bryr meg bare om hvordan dette slår ut for Oslo. 

Kl. 21.15: Noen minner oss om at byrået som har foretatt valgdagsmålingen, er det samme som målte Senterpartiet til 10 prosent for to år siden.  Vi nikker alvorlig og griper det halmstrået som om det var en saftig gresstilk.

Kl. 21.30: Ja, da er det bare å vente på Oslo-prognoser. Hva skal jeg melde i mellomtiden? Jo, at Ekebergrestauranten et håpløs som valgvakelokale. Internasjonal anerkjent valgvakeforskning viser at både intern og ekstern effekt forsterkes når vaken avholdes et sted der alle deltakerne kan være i ett, maks to rom. Her er vi i to etasjer og fire rom, og da blir det ikke noen "Jo mere vi er sammen"-følelse. Dette må noen gjøre noe med til neste gang. Men maten er god: Noe viltgryteaktig med mørt kjøtt og fyldig saus. Det hjelper litt.

Kl. 21.50: I et av de utallige rommene står Nikolai Astrup med mikrofon og sier noe oppmuntrende. Jeg har fortsatt litt viltsaus igjen på tallerkenen, og i disse tider skal man vokte en god saus før noen kommer og snapper den vekk for å bruke den på trikker eller barnehager eller noe sånt. Jeg kan sikkert få tak i Nikolais manuskript senere og lese det i tunge stunder der det verken vil være saus eller tallerken å få.

Kl. 21.55: Forhåndsstemmeprognosen i Oslo viser faktisk en fremgang fra sist valg på 0,7 prosentpoeng! Dette liker vi godt, enda bedre enn viltsaus! 

Kl. 22.10: Normal prosedyre tilsier at partilederen snart skal materialisere seg i ett av rommene på Ekebergrestauranten. Hun har så langt sittet inne på et rom sammen med sine nærmeste rådgivere, Sindre og et par nestledere. Der har de noen tv-skjermer, et solid trådløst nett og litt mat. Før var det vanlig med påsmurte rundstykker med hvitost, salami og skinke, men nå finnes jo ikke slike eksotiske retter å få tak i lenger. De har sikkert fikset noe tapas. Kokte nypoteter, kjøttboller i ketchup og tørr ost. What's not to like?

Anyway: Partilederens tale er viktig, og det skjer skrekkelig sjelden at partiledere viser seg og sier noe substansielt før prognosene begynner å se sikre ut. Ergo må vi nok vente litt til på Erna.

Kl. 22.15: Carl I. Hagen uttaler til avisene at han ikke har noen fremtid lenger, og Petter Northug sier han ikke vil gå for landslaget.  Herren gir og Herren tar. 

Kl. 22.30: Tilløp til kaos rundt meg. Noen har oppdaget resultater fra Maridalen krets. Jeg vet knapt hvor Maridalen er, men sannsynligvis er det både bekk og skau der. Like fullt har visst Høyre gått frem 5,4 prosentpoeng og Arbeiderpartiet kollapser med en tilbakegang på 5,9 prosentpoeng! Jeg vurderer å reise på en studietur til Maridalen og kanskje legge igjen noen penger hos de forretningsdrivende der. 

Kl. 22.35: Mange tror at valgvake er et sted for samtale, analyseutvekslinger og interessert tv-titting på storskjerm. Nope. På bildet over ser dere stortingsrepresentant Stefan Hegglund (til venstre) sammen med bystyrekandidatene Kristoffer Gustavsen og Morten Steenstrup. Begge de to sistnevnte står på ukumulert plass og er avhengig av personstemmer og slengere for å få fast plass de neste fire årene. Dem finner de kanskje i mobiltelefonen sin. 

Kl. 22.45: Vi har stor tro rundt bordet på Maridalseffekten. Det sies å være uvanlig frisk luft og mye grønt på bakken der, og dette er med på å skape sunn fornuft hos folk, og siden Maridalen liksom ligger litt overfor Oslo, vil denne effekten på en måte flyte nedover som om det var akasiehonning i en organisk frokostblanding.

Kl. 22.55: I løpet av de 26 årene som har gått siden jeg flyttet til Oslo, har jeg aldri snakket så mye om Maridalen som jeg har gjort de siste 25 minuttene. Folk sier ting som "aktivitetssone" og "store villaer", og dette skal visst forklare Høyres fremgang og at det fortsatt er håp for Høyre, Fabian, Nato og den vestlige verden.

Kl. 23.00: Grindbakken er inne med resultater. Høyre tilbake noe, Ap tilbake mer. MDG frem 3 prosentpoeng. Jeg har laget en teori om at noen folk hører for mye på yogalærerne sine. Nå skal vi bruke de neste 25 minuttene på å snakke intenst om Grindbakken. Jeg vet ikke hvor Grindbakken er, og inntar en lyttende rolle der jeg understreker at jeg primært ønsker dialog.

Kl. 23.10: Det er slett ingen grunn til å tro at Høyre har gjort det dårligere enn sist valg. Folk som er bedre enn meg på Excel forteller at det er noen såkalte mellomkretser som vil avgjøre valget i Oslo, og som jeg sa allerede i 18-tiden (fordi også blinde høner kan gjøre ting ikke-blinde høner kan); "Dette er veldig spennende, og dette et ikke avgjort før siste stemme er talt opp".

Kl. 23.30: Har ditt foretrukne massemedium orientert deg om at Høyre er Oslos største parti? Ja, fordi min blogg er ditt foretrukne medium og jeg forteller deg det nå. Nå går Erna på talerstolen. 

Kl. 23.35: Erna takker Unge Høyre og Senior Høyre for innsatsen. Vi er enig, men nå foreligger det resultater fra Trasop. Ingen vet hva eller hvor Trasop er, men resultatet analyseres. 

Kl. 24.00: Rareste valgvaken jeg har vært med på, kanskje med unntak av 1993. Da var jeg andrekandidat på Finnmark Høyres liste og på våren lå det på noen målinger an til at jeg kunne flytte inn i en flunkende fin stortingsleilighet og bli backbencher i en kjedelig komité med befriende mange studieturer. Så kom valgkampinnspurten, og da valgprognosen forelå, var Høyre ute og Senterpartiet inne. 

Vi hadde valgvake på Vadsø Hotell, og jeg gjorde det eneste fornuftige: Jeg oppsøkte Finnmark Arbeiderpartis valgvake i etasjen under. Når nøden er størst, skal man lete etter avholdsfolk med sterke Europasympatier, og der satt Karl-Eirik Schjøtt Pedersen med lomma full av drikkebonger og hjertet full av bekymringer om hva denne Sp-fremgangen ville føre til. 

Jeg kom meg hjem på morgenkvisten, og siden har jeg ikke stått på en valgliste. 

Kl. 00.25:  Ja, her sitter vi og trykker refresh og blir mer og mer sikker på at ingenting er avgjort før siste stemme er talt opp. Vi er dessuten enig i at det er for få bonger i omløp. Hvis noen gidder å kjøre ut bongen nedenfor og kopiere opp 300 eks. og komme opp hit med dem, hadde det vært fint. 

Etterskrift tirsdag morgen:
Så ble kvelden natt og jeg klarte i et forsøk på å rette opp en skrivefeil å slette en hel time fra bloggen. Da ble jeg sur og gadd ikke skrive noe mer. Rundt bordet spekulerte man på om Fabians personstemmer kunne bli så mange at det utgjorde et ekstra mandat, og om fintellingen av flere hundre tusen stemmer kunne gi oss de noenoghundre ekstra stemmene Høyre trenger for å få et ekstra mandat. Men da det kom beskjed om at Kjetil Løset i TV2 hadde erklært at Oslo var falt, var det ikke mer å si.Når Kjetil er sikker på noe, er det ingen vits i å konstruere problemstillinger, selv ikke som et forsøk på egenterapi.

Så da sa noen "sprit", "nachspiel" og "Høyres Hus", og jeg sa "taxi" og "hjem", og sånn ble det.

Jo! Båten helt øverst! Det er Olympic som er kliss lik Titanic med kosmetisk skorstein og alt mulig. I motsetning til Titanic - og den tredje søsteren Britannic - klarte gigantskipet seg gjennom både kollisjoner, krig og mytteri og seilte trofast videre helt frem til 1937 da hun ble pensjonert og omdannet til spiker, bilpanser, kumlokk og colabokser.