Etterskrift: Sånn var Øya

Så var det over og tusenvis av euforiske publikummere kunne sveve ut i natten og inn på Oslos barer og klubber og de få uterestaurantene som har åpent etter klokka 23.

Og jeg er tilbake på verandaen min der sola skinner og humlene suser, og oppsummerer min aller første festival siden 1988 slik:

Beste konsertopplevelser

1. Susanne Sundfør. Storslagent og deilig.

2. Torgeir Waldemar. Mollstemt og upretensiøst.

3. Spectral Haze. Drittøft og massivt.

Største nedtur

De dritkjipe, slemme, fysisk utagerende (faktisk) vekterne som sto om kvelden og nektet folk som bor i Ringgata å gå dit raskeste vei opp langs Munchmuseet på offentlig vei. Dette var utenfor festivalområdet, og det blir komisk å stå og peke på verandaen min 15 meter unna til en vekter som forteller at jeg må gå en løkke på 400 meter for å komme dit, fordi han "må beskytte Oslo kommunes eiendom(!)".

Men det har i sum vært fire magiske dager. Tøyenparken er perfekt for Øya, og Øya er perfekt for Tøyen. Jeg ble imponert over hvordan de har brukt parkens naturlige forutsetninger til å lage soner og konsertområder som både skilte og bandt sammen alt. 

Stemningen inne på området var også spesiell. Jeg så ingen krangle om plasser, og man gjorde gladelig og smilende rom for folk om det var behov. Det er godt gjort når man samler 15 000 småfulle folk på et avgrenset område. Noe kan nok forklares med at det er minimalt med irritasjonsmomenter som do-, mat- og ølkøer. Med ett unntak siste dagen opplevde jeg aldri å måtte stå i kø med mer enn én person foran meg, og når man ble betjent, var det av blide servitører som ønsket folk en fortsatt fin festivaldag. Bra frivilligcoaching, og det så ut som de koste seg på jobb i solsteika.

Så sånn var Øya for meg. Mandag åpner salget av ukespass for 2016. Jeg skal ha.

Neste liveblogg blir enten fra Lekteren på Aker Brygge der ingen Oslofolk med respekt for seg selv går, så da må jeg finne ut hvem som egentlig frekventerer stedet, eller så kan det være jeg setter meg en ettermiddag på en kjøpesenterkafé utenfor sentrum og glor på folk. Andre forslag tas mot med glede. 

Til slutt litt kålpynt.