ESC 2021: Glitter, demoner og fjas

 

Kl. 21.05:

Velkommen til Rotterdam! Nederland har slått på stortromma og hyret inn en programlederkvartett bestående av Ivanka Trump, Zac Efron, Halle Berry og Mona Høiness. De er vakre og elegante, slik programledere for ESC skal være. Godt engelsk snakker de også. Dette lover bra.

Kl. 21.12 Kypros:

Jeg har fått med meg at en av bidragsyterne har skrevet for Lady Gaga. Hvis han hadde ment at dette var en sang som kunne utmerke seg og bli en hit, ville sannsynligvis Gaga kjøpt den. Det har hun ikke gjort, og det sier vel sitt. 

«Dette er jo en dårlig kopi av 'Alejandro' som jeg sang for ELLEVE  år siden. Kan du virkelig ikke komme med noe som er kulere og nyere enn dette, kan du bare glemme at jeg skal se på mer av materialet ditt i fremtiden», sa nok Lady Gaga.

Det kan jo være at noen i Europa ikke har hørt om Lady Gaga, og i så fall kan denne sikkert få noen stemmer, men det blir jo ikke noe kvalitet over de stemmene.

Kl. 21.16 Albania:

Albania er med i Nato og står sikkert og skraper på døra til EU også. Var det dette vi kjempet for i 1994? At det skulle komme en dag der landene i den tidligere østblokken skulle bruke EU-tilskudd på å kjøpe en svensk, 30 år gammel vindmaskin og et halvt statsbudsjett på paljetter og strass? 

Hun har kliss lik kjole som Kypros, og jeg klarer ikke finne noe originalt, langt mindre en melodi bak alt glitteret. Neste!

Kl. 21.20 Israel:

Bluespop og hopp og dans og en veldig høy tone og kort kjole og hvor er champagnen min.

Kl. 21.25 Belgia:

Belgia stiller med voksenpop. Hooverphonic var et av mine favorittband på 90-tallet. De hadde en sound som beveget seg i triphopsjangeren sammen med Portishead og Massive Attack. Dette er er en mørk og kul sang som jeg lurer på ville vært bedre med mer elektronika i arrangementet, ikke analogt piano. Jeg kan muligens komme til å sende en nostalgisk stemme til Hooverphonic.

Vokalisten likner på Cate Blanchett.

Kl. 21.28 Russland:

Nå må vi da være lei av alle disse russiske bestemormenneskene som russerne sender år etter år. Introen på sangen var dessuten tro kopi av Satelite med Lena som vant ESC i Oslo i 2010.

Fint på noe sjæl til neste år, Putin.

Kl. 21.32 Malta:

19-åring synger noe soul/RnB-aktig med imponerende bra stemme. Temaet for sangen er at hun ikke er til salgs eller vil ha gratis drinker. Det var vel nøyaktig det samme som Netta og Israel vant med her for noen år siden? Uansett, sikkert greit å repetere budskapet. Mange duster der ute.

Dette er en favoritt, men jeg liker ikke sånn musikk.

Kl. 21.35 Portugal:

Hva ER dette? Pimp møter Lou Bega og har en kjemperar stemme. Litt som Terence Trent Darby (hvor er det blitt av ham, forresten?), og dette er så deilig å høre på etter alle skrikesangere som har vært på scenen så langt. Stemmen knitrer litt for mye til at jeg tror jeg kan stemme på Portugal, men jeg holder døren åpen.

Kl. 21.40 Serbia:

Serbia stiller med en veldedighetsjentetrio, og det er et spennende segment. De ser og høres ut som Bananaramas nifse, europeiske slektninger. Jeg savner Portugal-sangen.

Kl. 21.43: Jeg har glemt årets drikkeregler, men dere klarer nok å hydrere dere likevel. Fra nå av kan dere ta en slurk hver ganger noen på scenen er iført noe som glitrer. Det bør holde dere i ånde.

Kl. 21.48 Storbritannia:

Britene er selvskreven fordi det er så mange av dem. I år stiller de med en mann i frakk, og dekoren er digre trompeter. Tjukke lenker rundt halsen, bakgrunnsdansere som later som de spiller trombone og kornett. Hvorfor hyret de ikke inn Blåsermafian i stedet? De kan jo spille, sånn på ordentlig.

Jeg kan ikke forestille meg en verden der noe sånt som dette kan vinne ESC.

Kl. 21.51 Hellas:

Glitrete jumpsuit! Skål!

Klær danser i bakgrunnen. Hvorfor gjør de det? Klær kan ikke danse. Kopper, kjeler og kandelabre kan danse. Det vet alle som har sett Skjønnheten og udyret, men klær kan ikke bevege seg uten at det er et menneske inni. Sangen likner på alle up tempo-sanger som noen gang har vært med i ESC, og jeg tviler på at vi skal til Aten neste år. Jeg skal ikke til Aten verken i år eller neste år. Been there, done that.

Kl. 21.55 Sveits:

Mann synger noe på fransk. Bra stemme som synger noe inderlig og mollstemt, men sliter litt på høye toner.

Sånn hårfrisyre hadde jeg på midten av 80-tallet. Jeg har hatt absolutt alle 80-tallsfrisyrer og hårfarger. Jeg tror ikke tenåringsversjonen av meg selv ville likt denne sangen. 2021-versjonen gjør det heller ikke. Men imponerende bølgesvømmebevegelser med armene, det skal han ha.

Kl. 21.59 Island:

Nå er jeg veldig negativ, men dette bidraget har jeg gruet meg til. Denne sangen gjør meg bare mer irritert enn jeg trodde det var mulig at sang kunne gjøre. Casio Kids synger noe D’sound-aktig. Teite gensere, overnerdete styling. Dette skal være en catchy låt om 10 års bryllupsdag, men jeg tviler på at jeg husker en eneste strofe etter at dette er ferdig. Går og lufter hodet mitt til dette er over.

Kl. 22.05 Spania:

Visste dere at Spania hater Norge fordi noen på NRK-programmet Adresse Rotterdam sa noe som vokalisten ble lei seg for? Joda, NRK har jammen spredning.

Men kjekk er han! Scruffy, men elegant ubarbert. Godt hår og smale hofter i svart bukse. Helt greit, dette. 

Men der kommer han med samme nøyaktig samme aaaaahaaaahaaaa-rop som Duncan fra Nederland vant med for to år siden! Det er da ikke greit, vel? 

Kl. 22.08 Moldova:

Fin liten popsang som kan bli danset på strandbarene utenfor Chisinau. Det er riktignok ingen strender der, man må kjøre i fire timer for å komme til Svartehavet, og da har man for lengst forlatt Moldova. Men der, i Romania, kan dette bli sommerens store hit.

Også frisyren til denne sangeren hadde jeg på 80-tallet, både i blond og svart utgave.

Jeg har fått innspill fra mine mangeogtjue lesere at den moldaviske kjolen er kliss lik minst tre andre lårkorte glitterkjoler som har vært tidligere i kveld. Noen må ha reist rundt i østeuropa og gjort en formue på å rundlure kostymeavdelingene i public service-kanalene der.

Kl. 22.12 Tyskland.

YouTuber som har gjort sanger av seg. Tyskland sender alltid enten noe som er virkelig, virkelig ille – eller noe som er bra. Dette er bra. Det er stilig!

Men så går det et minutt, og jeg får akutt lyst å sitte på gulvet i et stille rom. Det er synd ikke sangen kunne stoppet etter 60 sekunder. Den er rett og slett for krevende å høre på. Og se på. Et menneske har kledt seg ut som en hånd (!), og jeg vet ikke hva jeg skal si om det.

Kl. 22.15 Finland:

Dette er ikke heavy metal, og det er heller ikke fnugg av originalitet i det finske bandet Blind Channel. Men så er det kult likevel, sannsynligvis fordi jeg er lei av alle glitterdamene. Denne kommer jeg til å huske i morgen, i motsetning til Islands bidrag.

Drit i at dette er rip off fra Limp Bizkit, Linkin Park, RATM og alle andre fra den tiden. Vi trenger litt finsk hyperkommersielt aggresjon.

Kl. 22.22 Bulgaria:

Dette er min favoritt, ved siden av Tix (man må jo være patriot). Donna fra Suits er skipbrudden på en flåte og har måttet rømme båten, bare iført pyjamas. Det ville nok vært kaldt på flåten i en glitterkjole,

Hun har nydelig stemme, og synger så sårt om at hun savner pappaen sin. Man skal være ganske avstumpet for ikke å bli rørt. Jeg skal stemme på denne. Helt sikkert. Bare tittelen i seg selv er verdt en stemme: "Growing up is getting old". Heia Gulbaria!

Kl. 22.28 Litauen:

Å, dette er han skumle mumien fra The Mummy-filmene! Men han har fått betydelig lysere stemme og funnet ut at vaniljegul er en farge som kler ham.

Sangen handler om karantene og at man neimen ikke har noe annet valg enn å rigge til et lite diskotek hjemme hos seg selv der man kan danse helt alene. 

Sangen er stilig og er det strandbarer i Litauen, kommer denne på alle spillelistene, Kan bli topp 10 på Litauen, dette.

Kl. 22.31 Ukraina:

Folk som skriker og skriker på utenlandsk som jeg ikke forstår, er irriterende. Dette er ikke sang. Vokalisten likner på St. Vincent som jeg så på Øya for tre år siden, men når ikke henne til lakkstøvleanklene.

Og så er det likevel noe hypnotiserende ved denne sangen. Den lurer seg inn, og det er godt gjort at noe som er aller mest skrik, kan gjøre nettopp det. Jeg er forvirret over min egen entusiasme for dette. 

Kl. 22.34 Frankrike:

Nå er vi midt inne i en Bremykt-reklame, for franskere enn dette blir det ikke. Fransk dame synger "Voila, voila" på fransk på en franskete måte. Dette er litt vanskelig å få grep om og får meg til å huske at jeg er en enkel jente fra Vadsø som egentlig mest liker Stage Dolls.

Kl. 22.39 Aserbaijan:

Så, altså: Tix har en crush på Effendi. Hun viser seg være en smilende, livredd sanger som ikke klarer å få bukt med nervene og vise frem sjarmen. «Moving my hips» synger hun, men hoftene har stivnet. Ustø på altfor høye hæler skriker hun «Mamamamata Hari». Jaja, det er vel et publikum for dette også.

Men hvor bli det av sanger om kvinner som ikke er kjent som femme fatales? Hvorfor synger ingen om Marie Curie, Rosalind Franklin, Jane Austen, Amelia Earheart, Marit Bjørgen og Sojourner Truth?

Kl. 22.43 Norge:

Jeg er helt bergtatt av denne sangen! Så lettlurt er jeg. I den norske MGP-finalen skulle jeg stemme på Keino, men det gikk ikke. Det ble Tix, og jeg er blitt blodfan. Ikke sånn som stalker, men jeg liker i overkant mange av instapostene hans.

Pyro, glitterdress, enorme englevinger. Jeg elsker alt! Skål for Tix!

Kl. 22.50 Nederland:

Hohhh, er helt skjelven etter Norges bidrag, jeg. Men vi må videre til Nederland. Mann i blå dress synger at "Your rhythm is rebellion". Er fravær av rytme også et opprør, tro? Drøft!

Så kommer noe på surinamsk. Surinam ligger i Sør-Amerika og var nederlandsk koloni frem til 1975. Vi hører ikke så mye om Surinam, men håper de har det bra, holder meteren og bruker antibac.

Kl. 22.53 Italia:

Jada, bandet heter Måneskin, med ordentlig «å» og greier. Alle vet at i Italia elsker de norsk blackmetal og skandinaviske vokaler.

Her er de, emo som bare det. Vokalisten har en frisyre jeg hadde på 80-tallet og likner på en yngre, mer sympatisk versjon av Marilyn Manson, bassisten er drittøff og dette er i det hele tatt et band jeg gjerne skulle vært på fest med.

Vi skulle sittet på kjøkkenet og drukket akevitt, tror jeg. Alle kule sitter på kjøkkenet.

Kl. 22.56 Sverige:

I den svenske grunnloven står det at de alltid skal sende en ung mann med perfekt hud til ESC. Årets dollface er Tusse. I god tradisjon fremfører han pop som er lett å like. Men så er det sånn at jeg aldri får meg til å holde med Sverige. Ikke i sport og ikke i ESC. 

Mye glitter på albuer og smykke. Skål!

Kl. 23.00 San Marino:

Å du store min, her var det mye greier. Sangeren hadde en svær messingsak på hodet som noen heldigvis kom og ryddet bort. Danserne har oldemorundertøy på seg, mamelukker og det hele. Alle vet at gammelmodig undertøy skaper adrenalin. Binyrenemargen er lett å påvirke, sånn sett.

Og så kommer en tilårskommen amerikansk rapper og rapper ting som rappere rapper  i latinopop: At dama er heit og han vil ha henne. Gjesp. Dette er noe J. Lo kunne gitt ut i 2008 og peaket Billboard på en 74. plass.

Kl. 23.05:

Da er vi ferdig med alle sangene, så nå skal vi høre dem en gang til. Og etterpå skal vi høre dem en gang til, før vi etter det igjen hører dem igjen. Innimellom blir det langdryge pauseinnslag, bløte vitser fra programlederne og alt vi er vant til fra finaler.

Dette er tidspunktet å skaffe seg påfyll, gå på do, stirre på gradestokken, vanne planter og klappe katt.

Kl. 23.11:

Kveldens beste: Tix, Bulgaria og Italia. Jeg endte med å stemme på Italia, fordi dit skal jeg bare jeg får vaksinesertifikatet mitt. Bulgaria kommer jeg aldri til å reise til for egen regning.

Verste: Frankrike, Russland og Island.

Kl. 23.35:

Er det åttende gang vi hører sangene nå? 

Jeg har fått innspill fra en musikkinteressert person på Vålerenga om at Israels bidrag er rip off av "Ride on time" med Black Box. Det er helt korrekt, og takk skal du ha! 

Kl. 23.40:

Måns Zelmerlöw er her IGJEN1 Han har vært med hvert bidige år siden han vant tilbake på 1930-tallet, og ser bare bedre og bedre ut for hver dag som går. Synd han bare fikk 40 sekunder.

Kl. 23.43:

Kavalkade av tidligere års vinnere. Kommer Bettan og Hanne? Fionnuala Sherry? Brakar? Da hadde vi blitt stolte av oss selv og fått en god og sunn nasjonalfølelse.  

Kl. 23.55:

Skandale at ingen av de norske vinnerne fikk være med. Eller hater de tanken på karantenehotell så mye at de takket nei til å være med? Det er feigt av dem.

Nå kommer visst resultatene. Dette blir spennende. Først kommer altså fagjuryene som er sammensatt av selvgode kritikere og musikere som misliker det meste og sikkert gir 12 poeng til Frankrike.

Kl. 00.11:

Går ikke så bra for Tix og meg. Bra for Oslo Unge Høyre, da.

Kl. 00.18:

Finsk poengpresentatør har rosa glitterting på seg.

Kl. 00.30:

I mange år var det streng regi på at nasjonale poengutropere ikke fikk lov til å kaste bort tid på å si at det er et amazing show og at programlederne ser fabulous og amazing ut. Dette sto ved en inkurie ikke på sjekklisten til nederlenderne, så her går det vanvittig mye tid på folk som suger ut hver dråpe av sine 15 sekunder foran 200 millioner seere. Kan vi ikke speede opp dette litt?

Nå kommer Folkets Stemmer! Folket skal tale! Vi stoler på Folket!

Kl. 00.40:

Folket skjønner ikke sitt eget beste. Vi har endt på 18. plass.

Jeg tipper Italia vinner dette. Folk stemmer ikke på franske franskting.

Kl. 00.47:

Kampen sto mellom soft sveitser og rocka italienere. Og folket valgte Italia! 

Kl. 00.50:

Når nå engang Tix ikke vant, er kul, italiensk rock nesten like bra.

Skal vi prøve oss på en analyse? Kanskje noe om at mange i hele Europa er utsultet på rock etter et år med venting og savn og mange emosjoner, og at ingenting er bedre da enn rock? 

Jeg tror det. Jeg savner live rock. Neste år drar jeg til Italia i mai.

Natta, fininger!