Landsmøtedag 1: Farvel til dagslyset

Kl. 10.45:

Delegatnummer. 99, dere!

Nummeret som NHL har fredet til evig tid fordi INGEN vil noen gang kunne bære det slik Wayne Gretzky gjorde det gjennom tjue sesonger frem til 1999. 

Jeg er ydmyk og takknemlig for æren som partiet mitt har vist meg, og jeg lover å bære skiltet mitt med stolthet og respekt de neste fire dagene i bunkersen på Gardermoprærien. 

Men så skal jeg blogge også, da. Vi får se hvor lenge Høyres Hovedorganisasjon lar meg beholde nr. 99. 

Følg med!

Kl. 12.55:

Sete 99 er inntatt, og jeg er fornøyd med plasseringen. Seks rader bak partiledelsen og med god plass både foran pulten og bak stolen. Sånt er viktig. En annen ting som er viktig er å skaffe seg gode bordbuddies siden vi tross alt skal sitte her i 4 dager.

Her er Morten Steenstrup, Bordbuddy nr. 1. 

Kl. 13.10:

Landsmøteåpningen følger et sedvanlig mønster. Først kommer nasjonalsangen sammen med fine naturbilder, blant annet snødekte fjelltopper, strie bekker og en fullstappet partybåt på vei ut fra Bjørvika.

Deretter kommer minnetalene. I år var det sårt på grunn av særlig Kacis og Wenche Lowzows bortgang, men Erna holdt fine minneord om både dem og andre som har gått bort i løpet av det siste året.

Nå har vi valgt ordstyrere. Vi trenger tre stykker, visstnok. Jeg tror jeg kunne klart det ganske alene og fått avviklet landsmøtet på under 36 timer.

Kl. 13.20:

Bordbuddy 2 er Aksel. Han var egentlig på varalisten, men fordi haner så drivende flink til å applaudere - og det er en egenskap man virkelig trenger på et landsmøte - har han blitt flyttet oppover, og attpåtil fått nummer 100!

Vi skal få det fint, Morten, Aksel og jeg.

Kl. 13.30:

Det er noen ting du ikke vet at du har savnet før du plutselig får oppleve det igjen. Lakrisbåter, gin&tonic-gele, utsikten over Varangerhalvøya en kald vinterdag, for eksempel.

Andre ting er ukjente vinnere av Idol. Ikke visste jeg at jeg har savnet Glenn Lyse og Kjartan Salvesen, men så dukker de sannelig opp med kassegitarer og to kompiser og mikrofonstativ og verdens kraftigste forsterker som sender norskoversatte Avicii-sanger utover 800 delegater, diplomater og Kåre Willoch.

Det er det fine med Høyre. Vi får ting vi ikke visste vi trengte, men når vi får det, blir vi så glad at vi spretter opp og klapper på både 1., 3. og 4. slag om hverandre og noen tar faktisk også et og annet lite jive-steg på stedet.

Kl. 14.00:

Erna sier at hun gjerne vil fortsette å være statsminister, at Høyre tror på Norge og mye annet som får oss til å klappe. 

Og i bakgrunnen ruver fjellene. Jeg skjønner ikke denne fascinasjonen for fjell, men mange mener at uten fjelltopper med sne på, vinner vi ikke valg. 

For alt jeg vet kan det ha vært kjørt både omnibuser og fokusgrupper på hvilke fjelltopper som appellerer mest til lillavelgerne. Skulle ikke forundre meg om Sigbjørn har trumfet gjennom noe vesterålsk. Han har mye makt. 

Kl. 14.45:

Da har vi klappet og ledd og nikket alvorstungt og smilt oppløftet og jublet og hoiet, sånn som vi skal når partilederen taler. Da er det klart for åpen debatt, og den er ikke det plukk åpen. De ti første talerne etter Erna er valgt ut etter geografi, kjønn, verv, hjertesaker, alder og fordi noen har pleid gode forbindelser til kommunikasjonsavdelingen i Høyre.

Scenen er blå og fin, og det står "Muligheter for alle" overalt. Det er, om jeg ikke husker feil, samme dekor som ble brukt i fjor da vi kalte landsmøtet for "Mulighetskonferanse". Høyre er altså for gjenbruk. Scenedekor er den nye oljen.

Kl. 15.00:

Scenedekor, ja. Der har det skjedd mye rart opp gjennom årene. I fjor var første gang scene og ordstyrerbord var blottet for blomster og vekster, og dette er videreført i år. Jeg tror det er fordi vi ikke skal minnes på at det finnes en verden utenfor denne bunkeren vi sitter i. Her ser vi ingenting annet enn oppildende kjempeskjermer med positive budskap som langsom, men sikkert sniker seg inn i hjernene våre og blir der.

Men scenedekor har alltid vært et viktig tema, og av og til har selveste Arbeidsutvalget vært involvert i disse beslutningsprosessene. En gang på tidlig 2000-tall, hadde informasjonsavdelingen valgt et vårlig ensemble av nyutsprungne bjørkekvister og fargesprakende hyasinter. Det endte som det måtte: En sky av pollen la seg over scenen og de fremste benkeradene. Aldri har så mange nyst så mye på så kort tid. 

Informasjonssjefen måtte stå skolerett og love bot, bedring og allergivennlige gladioler til neste landsmøte.

Kl. 15.35:

Hvis man trenger pause, kan man reise seg rolig og kontrollert for så å gå raskt ut og hente gulrot. 

Hvem har ikke lyst på gulrot, liksom? Eller  agurk? Fine saker, men før har det alltid vært nachos. Jeg vil heller ha nachos enn agurk.

Kl. 16.25:

Offisiell pause i en halv time. Det er noe helt nytt og folk går rådvill rundt og tygger gulrot og hamstrer twist som Trygge Barnehager deler ut på standen deres. Andre går i baren. 

Kl. 16.40:

Pausen er over, og vi kom gudskjelov helskinnet gjennom den. Nå er det hilsningstale fra partileder i Moderatarna (eller heter det Nye Moderatarna? Nye Nye Moderatarna?), Anna Kinberg Batra, og hun har brukt de første ti minuttene til å snakke om Ski-VM. Det var det nok ikke mange som hadde satt penger på, men det veddes i grunnen lite om taleinnslag på partilandsmøter i Norden.

Når hun er ferdig med å snakke om Stina Nilsson, Gunde Svan, Marit Bjørgen og Mora-Nisse, kommer hun nok til å si at Høyre er et forbilde for Moderatarna, og at Erna er et forbilde for henne. Så kommer det noe om sosialdemokrater som vi kan le av, og så får hun blomster og alle er gode venner.

Kl. 16.45:

Nå foregår det noe som fortoner seg helt koko for alle som ikke har vært på landsmøte før. Vi har nemlig noe som heter Fullmaktskomité. De skal se til at alle delegater har betalt kontingenten sin og er valgt av sine respektive fylker. Dette burde kanskje moderne teknologi kunne ta seg av, mener du kanskje, og det kan være både rett og riktig, men Fullmaktskomiteen (som de siste 28 årene har vært ledet av Michael Tetzschner) er nå engang nedfelt i tradisjon, vedtekter og kutyme at vi skal ha. Lurer på hva som hadde skjedd om noen hadde tatt ordet til Fullmaktskomiteens beretning? Det har aldri skjedd, men vi skal ikke se bort fra at noe sånt inngår i generalsekretærens mange skrekkscenarier han våkner til i nettene før landsmøtet.

John-Ragnar kan puste lettet ut. Fullmaktskomiteens beretning fikk spredt applaus og ble enstemmig tatt til etterretning.

Kl. 16.55:

Det går unna her. Nå har Tina Bru fortalt om ting og tang som Resolusjonskomiteen har tenkt på. Det viser seg at de har tenkt på at det skal lages tre politiske uttalelser og de skal handle om både hvalmager og ulver og utlandet og jeg vet ikke hva. Hvis man er en flittig liten partikanin, protesterer man ikke på noe av det som resolusjonskomiteen sier på dette tidspunktet. Dette til tross for at vi ikke har fått sett disse resolusjonene, så man kan jo spørre seg hvordan man på en liten time skal kunne komme med endringsforslag. Men jeg er en flittig liten partikanin, og Tina Bru er flink leder av resolusjonskomiteen, så da regner jeg med at de sikkert mener lure ting jeg kan stemme for.

Jeg kan tenke meg at jeg kommer til å stemme for ulv og utlandet og mot plastposer i hvalmager, men her kan mye skje. En bunke drikkebonger kan flytte fjell.

Kl. 17.10:

Nå var det en taler oppe som sa at hans politiske grunnsyn var veldig på den basiske siden, den blå. Et innlegg som støtter opp om at realfagsundervisningen må styrkes. Altså, folkens: Det at noe er basisk betyr ikke at det er så mye mer spiselig/ufarlig enn om det er surt. Prøv å drikk et glass lut, så får du se.

Kl. 17.15:

I pausen viste det seg at det er kaldt ute og at vi er langt fra folk. Det føles ensomt, og jeg er sikker på at det ikke er et mikrobryggeri eller en anstendig kaffebar i mils avstand. Man burde ikke la seg overraske om det plutselig lyder et ulvehyl gjennom kvelden. Heldigvis har vi Gunnar Gundersen her som nok ikke trenger mer enn en fruktkniv og et par kraftige hender for å få tatt rotta på både ett og to rovdyr, samtidig som Kristian Tonning Riise klapper og hopper opp og ned mens han roper at han ville gjort det samme, det var bare at Gunnar fikk tak i fruktkniven først.

Vi får se. Vi er ikke så langt fra ulvesonen, tror jeg. Er den skiltet, tro?

Kl. 17.20:

Hva ER det med disse fjellene som plutselig er på alle bilder på storskjermene? Når fikk fjell stemmerett?

På bildet ser dere Torbjørn Røe-Isaksen. Han har ledet programkomiteen og snakker om hva vi skal gjøre i perioden 2017-2021. Han er enten forkjølet eller har drukket whisky, for hes er han. 

Kl. 18.20:

Nå har vi votert for første gang på landsmøtet. Det gikk helt fint, sannsynligvis fordi vi gjorde det på gammelmåten som innebærer at hvis vi er mot noe holder vi høyt i været en papirlapp med tallet vårt på, og hvis vi er for noe, sitter vi musestille i ro.

Alternativet til gammelmåten er et fancy elektronisk mobiltelefonsystem som vi har prøvd de siste fire-fem landsmøtene, uten at det egentlig har virket. Men vi gir ikke opp, for vi er et foroverlent og teknologioptimistisk system som ikke lar oss stoppe av wifi som ramler ut eller butte fingre som taster feil.

En feil som går igjen, er folk som ufrivillig trykker på "tegn deg på talerlisten" og blir ropt opp fra ordstyrerne. Da blir man selvsagt litt flau og må rope at det er feil, og da sier ordstyrer i stadig mer utålmodig tone at det er mulig å slette seg fra talerlisten på mobilen hvis man har tegnet seg ved en feil. Særlig Rogalands ordstyrerrepresentant er flink til å være utålmodig, så vi lærer dette nok snart.

Kl. 18.30:

Høyre har som kjent rike onkler, og noen av disse rike onklene har betalt penger for å få være på landsmøtet. De får ikke stemmerett, men de får være til stede og snakker med oss delegater i pausen.

Min favorittrikeonkel er KLP, og det er fordi de forsyner oss med iskald flaskevann, nyttige post-itblokker, godluktende leppepomader - og karameller i TRE varianter!

Grønn karamell: Tradisjonell fløtekaramell med svært vellykket konsistens som verken fester seg i tennene eller går i oppløsning, men lar seg forme til en klump det er lett å sutte på. God smak.

Svart karamell: Lakriskarameller er alltid godt. Smaken er distinkt, men konsistensen blir litt for raskt kornete.

Rosa karamell: Karamell med sjokoladetrekk og en smak jeg ikke helt fikk tak i fordi Nikolai Astrup sa et eller annet smart fra talerstolen akkurat da jeg puttet karamellen i munnen. Men den var veldig, veldig god og min definitive anbefaling om du nå en gang skulle få komme på besøk til Onkel KLP som holder til i Bjørvika når de da ikke er på besøk hos oss og andre nevøer og nieser.

Norsk Sjømannsforbund er også en onkel med karameller, men de er ikke så rike så de må stå utendørs og dele ut karameller i stedet for inne i foajeen der Onkel KLP og de andre onklene er. Og siden sjømennene ikke er så rike, har de kjøpt billige karameller som setter seg fast i tennene og gjør en nokså gretten. 

Kl. 18.45:

Nå skal vi prøve noe vi ikke har gjort før, og det er noe som ordstyrer kaller "dissensduell", og den skal handle om pelsdyr! Dette skal da fungere sånn at Mari Lønseth fra Sør-Trøndelag og Henrik Asheim fra Akershus skal holde hvert sitt korte innlegg der Mari skal være for pelsdyravl og Henrik skal være mot, og det er fordi Mari er for og Henrik er mot. Logisk, liksom.

Jeg heier på Henrik for jeg synes ikke man skal være slemme mot minker og rever og ulver og katter og hunder.

Han som står i forgrunnen og tar bilder heter Hassi og jobber i Høyres stortingsgruppe. Han tar veldig fine bilder av folk og fe og natur og by, og dem kan du se på ... hmmm, her må jeg lete etter en lenke. 

Edit. HER kan du finne bildene til Hassi. Lik & del!

Kl. 19.00:

Pelsdebatten ruller videre. Neste taler er Gunnar Gundersen. Tror ikke jeg vinner mye om jeg vedder på at han gjerne vil skyte flere rovdyr med pels enn ulver.

Kl. 19.02:

Han sa faktisk ingenting om pelsdyr, men noe jeg ikke helt skjønte om at Kongen ikke lenger er en del av miljøverndepartementet. Jeg drikker åpenbart for mye kaffe latte.

Kl. 19.10:

Dette er Jacob Mæhle, sentralstyremedlem i Unge Høyre. Han står taus i to minutter og holder i en tråd som er laget av plast som er drevet i land et eller annet sted på Vestlandet, samtidig som den gamle Unge Høyre-legenden Tom Georg Indrevik holder et flammende innlegg om marin forsøpling.

Jacob sier i en kommentar at han trivdes godt på scenen.

Kl. 19.15:

Nå skal vi stemme over miljøkapitlet. Vi skal mene ting om biodrivstoff, vrakpant, pelsdyr, elbilfordeler, pels og rovdyr. Her gjelder det å enten følge godt med eller finne en stemmeleder. Jeg pleier ofte å følge Heidi Nordby Lunde når jeg føler meg litt doven, men hun er ute i en eller annen ekstern debatt, så nå må jeg klare meg selv. Fortærende.

Kl. 19.30:

Dette er i ferd med å bli det store plast-landsmøtet. Vi har opparbeidet oss en overraskende sterk forakt for plast, og kaster nå lassevis av penger etter returordninger og økte pantesatser for flasker og hardplast og jeg vet ikke hva. Dette er moro. Plast er nemlig ikke den nye oljen, men den gamle oljen, og vi vil heller ha noe nytt enn gammelt.

Kl. 19.40:

Nå skal vi stemme over pelsdyrforslaget. .... Vi stemmer ..... Og forslaget om å avvikle pelsdyrnæringen falt, dessverre. men det betyr bare at det ikke står noe i programmet om pelsdyr, ikke at vi har vedtatt at pelsdyravl er den nye oljen og en fornuftig næring som ungdom bør søke til for en givende yrkeskarriere.

Om ti år tror jeg denne næringen er nedlagt i Norge, uansett hva vi har vedtatt i dag.

Kl. 19.45:

Enda flere nye ting: Henrik (Asheim) smalltalker med Erna (Solberg) og dette sendes live på Ernas Facebook-side. 

I forgrunnen ser dere Hassi. Han har tydeligvis stått der siden kl. 18.45. 

Kl. 19.55: 

Nå skal vi behandle resolusjon, og det er altså et jålete ord på politikk som kan formuleres på 1 A4-side. Resolusjoner brukes gjerne når man ønsker å vedta noe om et tema som man synes er så superduperviktig og aktuelt at det ikke holder med en enkeltsetning i et politisk program.

Å være sekretær for en resolusjonskomité er dritvanskelig. Det er sekretærene som lager utkast og som får i oppgave å formulere løse, usammenhengende tanker som kan komme i komitémøter en sen kveldstime. "Kan ikke du bare skrive noe om dette sånn at folk forstår at vi synes det er viktig", er gjerne en beskjed sekretæren får, og uten videre føringer kan alt skje.

For noen år siden hadde noen funnet ut at det etterlatte inntrykket folk flest skulle ha etter landsmøtet, var at Høyre hadde tillit til folk både på det ene og det andre området, så en stakkars sekretær fikk i oppgave å skrive en resolusjon om tillitspolitikk. Som om det er et ord. 

Det grusomme oppdraget resulterte i en formidabel tillitsbonanza der tillit ble nevnt 32 ganger på halvannen side, og så ble resolusjonen trukket.

Kl. 20.10:

Ikke nok med at vi har vedtatt masse god plastpolitikk i programmet, nå skal vi behandle resolusjon om marin forsøpling og mikroplast.Her skriver vi at vi ikke er særlig glad i verken plastbestikk, mikroplast fra kosmetikk eller gummigranulat fra kunstgressbaner. 

Tenk på det neste gang poden kommer hjem fra fotballtrening og rister skoene fra seg utenfor døra. Da fyker bittesmå biter plast avgårde i lufta og før du vet ordet av det, havner de i havet. Da gråter Blekkulf, så får han vondt i magen og så dør han. 

Kl. 20.15:

Vi er et kvarter på overtid, og snart er det slutt, men først skal flere fortelle om ulike dyr de har funnet i fjæra med plast i gevir og rundt poter og at det må det bli slutt på. Vanskelig å være uenig om det. I plastblodtåka vi nå er inne i, går vi også inn for å øke pantesatsen på tomflasker. Det ville ikke skjedd i Jon Gunnars tid.

Kl. 20.20:

Vi voterer over plastresolusjonen i morgen, så nå er det delegasjonsmøte og så er det mat og massemasse øl! Takk for nå, kanskje vi sees senere i kveld og kanskje ikke. 

----------------------

Skriblerier om neste landsmøtedag, finner du i en ny post her.