#HLM20 på speed og i slow motion

Kl. 11.40:

Så ble det jammen landsmøte i år også. Klokken 12 braker det løs på Gardermoen der 200 delegater er veiet, målt og vurdert til å være verdig tilstedeværelse. Alle vi andre sitter plassert over hele landet på noe Høyres Hovedorganisasjon kaller huber, som vi i gamle dager kalte kohorter og som i skikkelig gamle dager ikke skjønte hva vi skulle med.

Oslo Høyre har valgt å holde til i min bydel, Gamle Oslo. Her sitter vi i et flunkende nytt og spennende bygg som inneholder kaffebarer, konferansesaler og lounger - som vi i gamle dager kalte sittegrupper og som vi i skikkelig gamle dager ikke skjønte poenget med siden folk jo kunne sitte hjemme i stuene sine. Noen bøker har Deichmanske også funnet plass til. Langt nede i katakombene har de laget et amfi med lange sofaer som er trukket med brun skai som er laget av setene fra gamle Mercedes-drosjebiler fra 1970-tallet. Det lukter sprit og lunken kaffe, og det er jo som det pleier å være på Høyre-landsmøter.

Hele landsmøtet skal være ferdig til kl. 18.30. Det betyr at vi skal få gjort unna alt vi vanligvis har 25 timer på, fordelt på tre dager, på bare seks drøye timer. Men landsmøte må vi visst ha fordi det står i lovene våre, og lovene skal følges. Det er i grunnen ingenting vi MÅ vedta, annet enn å velge partiledelse. Det hadde vært rart om Høyre i seks måneder i et halvt år ikke hadde leder, så det må vi sørge for at vi får.

Kl. 12.00:

Nå har en sorgtung stemme fortalt oss og andre kohorthubdelegasjoner om at vi skal hoste i armhulen og melde fra til politiet om noe skjer.

Trompetist åpner landsmøtet med en slags fanfare som høres ut som noe som er komponert til en OL-åpning i et tilfeldig nordisk land. Og så kommer det en el-fiolinist og en pen dame som synger en jazzversjon av Ja, vi elsker. Oslo-huben forsyner seg med kaffe, baguetter, småprater og later som ingenting.

Kl. 12.10:

Erna har åpnet. Hun har på seg en pen, blomstrete kjole i blått og gult, og det ser pent ut mot en bakgrunn av grønne yuccapalmen og en landsmøtelogo som har jordkloden som blikkfang. Vi er nemlig globale og glad i planeten vår. Vi vet jo ikke så mye om andre planeter, så det er greit å like den vi er tildelt.

Saida Begum er hoveddirigent og starter med å minne om å vaske hender og bruke antibac. Jeg har min egen antibac, så jeg slipper å løpe ned til spritmaskinen hver gang noen minner om smittevernreglene. Det er praktisk.

Kl. 12.15:

Ingen ønsker ordet til forretningsordenen. Det har aldri skjedd i Høyres historie har gjort det, så dette går fint. Vi fortsetter med en haug punkter om formaliteter, og dette vedtas og alt går på skinner. Vi får vite at innleggene som skal holdes skjer delegasjonsvis.

Så skal vi se en film. Den begynner med masse mennesker som tydeligvis snakker, men vi hører ingenting før ett minutt ut i sendingen. Menneskene viser seg å snakke om hva de er opptatt av, fra landbruk til mangfold. Hver gang en delegat fra Oslo får sitt klipp på, klapper vi. Jeg irriterer meg over at jeg glemte å sende inn klipp. Uproft av meg.

Kl. 12.20:

I alle dager. Dame i lang glitterkjole synger opera til rockearrangement. Det er litt surt, men det er vi vant til. Høyres landsmøte har de siste årene hatt sparebluss på underholdningsbudsjettet til landsmøtet, så ingen reagerer på dette. Jeg tipper at vokalisten var blant de 50 som overlevde helvetesuken i begynnelsen av Idol 2003, men neppe gikk videre til delfinalene. El-fiolinisten kan ha deltatt i Norske Talenter på tidlig 2010-tall.

Så går dette over til en fusionversjon av "Rhytm of the night". 

De 200 på Gardermoen har et formidabelt ansvar på seg til å skape stemning, og i oversiktsbildet fra salen ser jeg at Jan Tore har fått i gang dansefoten og de øvrige klapper litt tilfeldig.

Kl. 12.25:

Vokalisten synger "move your body", og det er en fin introduksjon av statsministeren. Salen på Gardermoen klapper som om det gjelder livet, musikken fortsetter og Erna klapper på 2 og 4. Slett ikke verst!

Hun starter med å sitere Jahn Teigen, og det tror jeg ingen partiledere har gjort før i sine landsmøtetaler.

Sitatet er noe om å ha en drøm om å ta vare på hverandre. Jeg tenker litt på Jørn Hoel som hadde en drøm om å komme hjem. Jeg er litt der, jeg.

Kl. 12.40:

Landsmøtesalen på Gardermoen er flink til å avbryte Erna med applaus. Taleskriverne pleier å være fornøyd med 14-17 slike avbrytelser, og et sted der oppe i Ullensaker sitter Lars Øy og Peder Egseth og setter en strek for hver gang noen setter i gang å klappe. 

Sånn ser det forresten ut fra her vi sitter. Fin kjole, da.

Kl. 12.45:

Erna sier vi skal altså skape nye arbeidsplasser, passe på hverandre og lage veikart på høyde med det beste fra utlandet. Etterpå skal vi vedta et veikart for Hviterussland, for der sliter de med mye og vil sette pris på at Høyres landsmøte kan gi råd om hvordan de skal manøvrere seg hit og dit. Eller kanskje ikke. De kan velge selv, men det er jo dumt av dem å ikke høre på oss når så mange av Høyres rådgivere og utenrikspolitikere har satt seg ned og skrevet flere avsnitt om dette.

Kl. 12.55:

Så er vi gjennom den vanlige bedriftseksempelsekvensen som skal være med i partiledertaler. Disse bedriftene får være med fordi en eller annen politiker har vært på besøk der og kan tipse taleskriverne om det. Så gjør noen kyniske rådgivere en ekstrasjekk og peller ut alle bedrifter som ikke har alt på det tørre av skatteregnskap, bærekraft og arbeidsmiljøregelverk, og så står vi igjen med bedrifter som lager feberplaster og andre finurlige ting som er artig å fortelle om.

Kl. 13.05:

Erna avslutter med å si at vi skal finne virkelige løsning på virkelige problemer for virkelige mennesker, og så spilles "Optimist" av Jahn Teigen. Fin regi. Alt begynner og slutter med Jahn Teigen. 

Nå står alle i Oslo-delegasjen og trampeklapper, og vi får jo bare håpe at det også gjøres rundt om kring på de andre hubene. Tror nok det. Landsmøtedelegatene er godt programmert til å klappe og juble, også når det ikke er et eneste pressemenneske som kan se oss.

Kl. 13.10:

Sandra Bruflot er Unge Høyre-leder og den første som får ordet etter partilederen. Hun har valgt å snakke om rusomsorg, og understreker at narkotika er farlig, men at straff ikke virker. Jeg er enig, og langt inn i de aller mest bakstreverske gammelkonservative miljøene begynner dette synet også å få gjennomslag. Jeg håper Unge Høyre ikke dropper å gi gave i år, men jeg er litt bekymret for i år har jeg ikke fått spørsmål om jeg har forslag til hva de kan gi til Erna. Det er nok fordi jeg begynner å bli veldig gammel.

Kl. 13.15:

Nå kommer gave! Og både partileder, Jan Tore og Bent skal få gave. 

Erna får en gul hjelm med visir, Jan Tore får en oppvaskkost og Bent får en rosa rockering med lys og bæreseler som kan brukes på utesteder slik at de ikke trenger å stenge ved midnatt. Artig!

Kl. 13.20:

Tina Bru er ikke bare olje- og energiminister, hun er også leder for Høyres kvinneforum. Hennes tale er til koronaforeldrene som sleit seg gjennom våren med jobbmøter på Teams med Peppa Gris-filmer i bakgrunnen, og fortalte seg selv og familien at "alt blir bra". Dette er en rørende og personlig tale som jeg rystende nok ikke klarer å skrive noe spydig om. Sjekk opp filmen på hoyre.no, den blir helt sikkert lagt ut der.

Kl. 13.25:

Da er vi gang med de vanlige treminutterstalene fra det ganske land. Dette er innlegg der man sier ting som "infrastruktur", "kompetanse" og næringsutvikling, og som forunderlig nok kan ende med sluttappelen "Heia Bodø/Glimt!". På dette tidspunktet ville jeg vanligvis innkalt til et kort "arbeidsmøte" i baren, men Deichmanske har ikke bar og Oslo Høyre har bare kjøpt inn Pepsi og flaskevann. 

Kl. 13.35:

Nå er det action! Leder for Senior Høyre har pådratt seg en replikk, og replikanten er ingen hvem som helst. Det er selveste arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaken som har funnet ut at han kan snike til seg ett minutt på å fortelle at ingen pensjonister har mistet kjøpekraft og at minstepensjonister kommer bedre ut enn alle sammen. Senior-sjef Lars Myraune får deretter svarreplikk og forteller at dette visste han, men pensjonistene vil gjerne ha mer penger. Ja, hvem vil ikke det?

Kl. 13.45:

Vi har vært hørt sannhetsvitner fortelle i tur og orden om hvordan unge, eldre, nordlendinger, møringer og studenter har det. Vi har også fått lære at folk langt oppi Hallingskarvet elsker Erna og Bent, og det er spennende nyheter, kanskje også for folk langt oppi Hallingskarvet.

Heidi Nordby Lunde har fått ordet, og etter fire lange sekunder klarer en rådgiver å finne unmute-knappen, og dermed er vi live! Heidi snakker om velferdsordninger og sånne ting som jeg ikke forstår, men så lange Heidi og Torbjørn RI gjør det, er det greit for meg.

Kl. 14.00:

To timer har gått, og hilsenene fra fjern og nær om fjernt og nært fortsetter å renne inn fra huber over det ganske land. Mellom hver taler som får ordet på Gardermoen spretter det to dedikerte konferansemedarbeidere opp på scenen og tørker av mikrofon og talerstol med sprit og det som verre er. Det er fint å ha en jobb som berger liv og helse, og helt sikkert noe som kommer høyt opp på CV-ene.

Kl. 14.10:

Nicolai Østeby fra Agder forteller om drittmeldinger unge i politikken får i kommentarfelt og på lugubre mediesider. Jeg er oppriktig glad jeg slapp unna det da jeg var aktiv i Unge Høyre og elevbevegelsen. 

Nå skal vi behandle kontingent. Da skal vi vise stemmetegn, men så vidt jeg kan se, er det ingen som holder øye med om noen her i huben vifter med delegatskilt. Ikke at vi gjør det, for ingen har noen gang stemt mot kontingentforslagene som blir fremmet.

Jeg har heller ikke fått med meg at vi har behandlet fullmaktskomiteens innstilling. Vi har alltid fullmaktskomité som har ansvar for å gå nøye gjennom delegatlisten og at alle er valgt på reglementert måte. Jeg har levd i troen på at uten fullmaktskomité er vi ikke et ordentlig landsmøte, så hvis vi klarer å gjennomføre dette uten det tøyset, har vi tatt sjumilssteg i moderniseringen av partiet.

Kl. 14.35:

Neida, i det jeg trodde det var pause og fri leik, kom det beskjed om at jeg måtte underskrive fullmaktsskjemaet mitt, så da skal vel alle disse fakses opp til Gardermoen der noen sitter og skal gå gjennom dem. Viktig å holde folk i tilsynelatende meningsfullt arbeid på landsmøtet.

Vi bruker også pausen på å gå gjennom endringsforslag, og da går vi gjennom en haug med ulike tilskudd og støtteordninger som må bli større. Staten har visst altfor mye penger, og altfor få ideer til hva de kan bruke dem på. Da er det godt å ha Høyre som kan hjelpe dem med å få litt større utgifter, for det gjør også man trenger sekretariater og direktorater som kan gjøre meningsfulle jobber. På samme måte som fullmaktskomitésekretariat.

Kl. 14.45:

Jeg våknet et ørlite øyeblikk i gjennomgangen av endringsforslag til "skape mer"-resolusjonen og holdt et prangende, skråsikkert innlegg mot et forslag om at man skal legge inn flere miljøkrav i offentlige anbud. Det er tøft nok å være en liten eller mellomstor bedrift i dag, om ikke dokumentasjonskravene skal bli enda mer omfattende. Da innskrenkes konkurransen, og behandlingsprosessen tar enda lenger tid. Jeg tror delegasjonen endte med å være enig med meg.

Kl. 15.00:

Tom Christer Nilsen snakker om hva skal leve av, og det skriver resolusjonskomiteen en del om i resolusjonen. "Stillheten er ondskapens beste venn", sier han og derfor må vi altså behandle en resolusjon om Hviterussland. 

Resolusjonsarbeidet er forresten litt av et show. Først har organisasjonen jobbet i månedsvis med å utforme forslag til uttalelser. De har snakket med andre fylkesdelegasjoner, vridd og vendt på formuleringer og sendt inn forslag. Så setter resolusjonskomiteen seg ned, og skriver helt nye forslag som med litt flaks tar opp i seg en setning eller to fra de innsendte resolusjonene. Så får komiteen det som de vil, og alle tar med seg forslagene til neste landsmøte og sånn holder vi det gående år etter år.

Kl. 15.10:

Nå har vi kommet til dagsordenens pkt. 7, og det betyr at det er søndag morgen kl. 09.00 selv om det fortsatt er fredag. Det må være uvant for flere enn meg å være med på dette uten hangover.

Bent Høie takker for seg, så vi skal velge ny 2. nestleder, kvinnepolitisk leder, et par AU-medlemmer og noen til sentralstyret. Det ligger an til å bli enstemmige valg, og det mest spennende som kan skje, er at noen forlanger skriftlig votering. Da blir det mye styr med hub-vise voteringer på små lapper, så skal det telles opp, kvalitetssikres, dobbeltsjekkes og meldes inn til Operasjonssentralen på Gardermoen. Da ryker nok tidsplanen og generalsekretæren blir svett og utålmodig. Det vil vi ikke, så forhåpentligvis sitter folk i ro.

Kl. 15.15:

Erling Kagge får med seg forsterkning på kjendiskvoten i sentraltstyret. Steinar Olsen i Stormberg har nemlig lyst til å reise til Oslo i ny og ne for å sitte i Ordførersalen på Høyres Hus. Det er en fin sal, for all del, men akustikken er nokså dårlig på grunn av det tunge marmorgulvet, så han kan nok som så mange før har opplevd, at man blir nokså sliten av å sitte der i timesvis.

Kl. 15.16:

Erna, Jan Tore og Tina er enstemmig valgt og har fått rosa blomster. Buketten sto ikke så godt til fargene i Ernas kjole, mens Tina hadde nok fått tips om det valgte fargeregimet og har en blekrosa kjole på seg som matchet rosene perfekt. Jan Tore sto med ryggen til, så jeg er usikker på om slipset hans kræsjet eller passet. 

Kl. 15.19:

Det blir kampvotering! Troms og Finnmark fremmer tidligere Vadsø-ordfører, Hans Jacob Bønå, som kandidat til sentralstyret! Dette blir spennende. I følge Heidi er dette en varslet votering, så da regner jeg med at generalsekretæren har full kontroll på det teoretiske apparatet rundt voteringen.

Kl. 15.25:

La meg sitere et avsnitt fra mitt hittil uutgitte bestselgerverk "Hvordan få makt i et parti?":

"Stiller du til et nasjonalt verv, må du sørge for at du får en respektert valgtaler til å snakke for ditt kandidatur. Vedkommende må gjerne representere en annen geografisk region enn din egen. Valgtalen må for all del ikke snakke ned andre kandidater, men fremheve din kompetanse, erfaring og meritter. Pass på at valgtalen ikke blir for pompøs eller fremstiller deg annerledes enn du er kjent som."

Tror jeg skal pitche bestselgerverket til forlegger Erling Kagge. Heidi holdt valgtale for ham, og selv om de begge kommer fra Oslo, gikk talen meget godt.

Kl. 15.30:

Bård Ludvig Thorheim er fra Bodø og er kandidat til sentralstyret. Han har valgt å holde valgtalen sin selv. Det er et dristig grep. Oppsiden er at du får presentert deg selv, og delegatene får et ansikt å forholde seg til. Nedsiden er selvsagt at det er litt uvanlig og at noen kan innbille seg at du ikke har fått noen flinke til å forsvare kandidaturet sitt. Da jeg stilte til sentralstyret i Unge Høyre i 1992, holdt jeg valgtale selv. Og tapte. 

Kl. 15.40:

Små tilløp til forvirring i Oslo-huben. Vi har fått inntrykk av at hvis man skriver VKI, betyr det at man støtter valgkomiteens innstilling, men det stemte ikke. Så da måtte alle som hadde skrevet VKI, stryke det og føre inn fire navn med pen skjønnskrift. Dette tar selvsagt tid, særlig om alle delegasjoner må gjennom samme øvelse. Vi har imidlertid fått matforsyning og hadde det også vært en iskald flaske pilsnerøl tilgjengelig, hadde jeg kost meg intenst.

Kl. 15.50:

Det lokale tellekorpset teller og teller og melder og melder til det sentrale tellekorpset. Jeg spiser cæsarsalat med pepsi max, og savner intenst servicekorpset fra Unge Høyre som på alle landsmøter siden 1988 har forsynt meg med sjokolade når jeg trenger det. Også savner jeg KLP og Trygge Barnehager som i fryktelig mange år har hatt landsmøtestands og delt ut vannflasker, drops og Twist. Særlig Trygge Barnehager er oppdratt til å legge til side banan-twistene til meg, siden det bare er Stefan og jeg som liker banan-twist, og jeg synes jeg fortjener dem mer enn han. 

Kl. 16.00:

Opptellingen fortsetter, og det er lite nytt å melde, annet enn at Trygge Barnehager leser bloggen min.

Kl. 16.25:

Stefan og jeg har vært ute i pausen og sett på bøker. Det viser seg at han har lest alle i flerspråklig samling. Det er godt gjort, for han er en travel fyr.

Vi venter fortsatt på resultatene fra sentralstyrevalget, og i mellomtiden begynner vi å behandle resolusjonen som handler om skaping og deling. Her skal man altså tegne seg delegasjonsvis, og vi i Oslo har enten lyst på øl eller synes at resolusjonen er perfekt. Ingen av oss har nemlig tegnet seg på talerslisten så da kan de andre delegasjonene boltre seg i tid, hvis ikke da de også har lyst på øl.

Kl. 16.30:

Siden det nå er søndag etter lunsj i normal landsmøtetid, er dirigentene slitne, og en av dem sa nå at Saida har stygg håndskrift. Det tror jeg ikke noe på. Saida er perfekt.

Kl. 16.40:

Vi fortsetter med innlegg som hilser hjem. Det er viktig fordi det gir oppslag i lokalavisene, men samtidig er det en transportetappe. På den annen side, er hele dette landsmøtet en transportetappe mot neste års landsmøte der stortingsprogrammet og de viktige vedtakene skal fattes. Vi får vel bare finne oss i at denne gangen er reisen målet, og så får vi ser hvor vi kommer frem i mars 2021. For ikke å si september 2021.

Kl. 16.45:

Amalie Gunnufsen er kandidat til ledervervet i Unge Høyre, og hun lurer på tre ting: Hvordan Jan Tore kan drikke så mye kaffe uten å løpe på toalettet hele tiden, hvordan Erna liker ananas på pizza og hvorfor ikke Høyre kan gå inn for større skattelettelser. #minkandidat.

Kl. 17.00:

Fortsett intet nytt fra tellekorpset, så i stedet går vi varsomt inn for landing på talerlisten til "skape ting og tang"-resolusjonen. Den er et bittelite stortingsprogram i seg selv, siden alt kan skapes i politikken, så det eneste som mangler er tydelige skatteløfter. Det er det heldigvis mange talere som tar opp, og Ove Trellevik får en liten blomst fra meg for et usedvanlig poengtert, oppgitt og engasjert innlegg. Jeg har nå fått en tykk elektronisk lefse med oversikt over forslagene vi skal votere over, og man skal ikke se bort fra at jeg kommer til å stemme for det meste som strammer opp skatteformuleringene.

Kl.17.10:

Hei, Vestland Høyre: Oslo støtter formuleringen deres om å fjerne formueskatten, så hvis dere nå tar en prat med Viken, har vi flertall. Fikser dere det?

Kl. 17.15:

Da er sentralstyrevalget ferdig, og valgkomiteen fikk gjennomslag.

Sentralstyremedlemmer for perioden 2020-2022 blir dermed:
Hanne Astrup Velure
Steinar Olsen
Erling Kagge 
Bård Ludvig Thorsheim.

Nå skal vi votere over endringsforslagene til "Skape og sånn"-resolusjonen.

Kl. 17.25:

Dette går litt tregt. Ordstyreren (som ikke er Saida) leser hvert eneste endringsforslag sakte opp, og hvert ord han sier virker som han artikulerer dem for aller første gang. Jeg vet av erfaring at å gå for fort frem er livsfarlig for en dirigent fordi man risikerer å miste nødvendig autoritet når det kommer til å fatte riktige beslutninger for voteringsrekkefølge, men det får da være måte på hvor sakte man trenger å gå frem. Forslagene er dessuten delt på kjempestor skjerm foran oss, men det kan jo være at de fattige fylkene holder til på konferansesteder der de ikke har råd til storskjerm, bare gamle Tandberg-TVer fra 70-tallet.

Kl. 17.30:

Vi stemmer over formueskatteforslaget. 31 av Oslo Høyres 33 delegater stemmer for Vestland Høyre forslag som lyder: "Redusere skatt på norsk eierskap, blant annet gjennom å fjerne formuesskatten."

Da blir det fintelling på Gardermoen og kanskje også ute i fylkene.

Kl. 17.31:

Vestland Høyres forslag er vedtatt! Jubel og tjohei i Oslo-huben.

Kl. 17.35:

Nå stemmer vi for et forslag fra Rogaland Høyre som lyder: "Utvide opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper, slik at den omfavner flere og blir enklere å bruke." Det sitter langt inne hos meg å støtte Rogaland i noe som helst, særlig noe jeg ikke skjønner forslaget fullt ut, men jeg gjør det likevel. 

Og for andre votering på rad får den rabulistiske LM-opposisjonen flertall mot resolusjonskomiteen. Jeg føler meg som en ordentlig opprører.

Kl. 17.43:

Troms og Finnmark får enstemmig gjennomslag for at vi skal ha en aktiv petroleumspolitikk med fokus på lokale ringvirkninger, men taper votering om tilretteleggelse for helårsvirksomhet i reiselivsnæringen.  

Kl. 17.48:

I mitt ennå uutgitte mesterverk med tittelen "Slik får du gjennomslag på landsmøter", vil du kunne lære om at for å få gjennom sakene dine, må du prioritere dem nøye og ikke opprettholde alle forslagene. Landsmøtedelegater liker ikke folk som skal ta stadige omkamper, og det smitter over på forslag som ellers kunne fått god oppslutning. Som en sideperson her i huben sa: "Alle disse forslagene står nå mellom oss og en øl." Vi er enkle mennesker, men også enkle mennesker har stemmerett på Høyres landsmøte.

Kl. 17.53:

Nå fikk Viken med støtte fra Oslo og noen til, støtte for et punkt om psykisk helsevern for unge. Aldri har Oslo Høyre så mange ganger utgjort en del av flertallet på landsmøtet. Kanskje vi burde ha alle landsmøter digitalt så resten av landet ikke ser oss som de prangende urban-elitistene vi jo er?

Kl. 18.05:

En liten smakebit til fra boken min om gjennomslag på landsmøter: "For å få gjennomslag for hjertesaken din, må du velge ut kjernepoenget. Hvis du fremmer et helhetlig forslag til nytt avsnitt med en haug kulepunkter, vil forslaget behandles som en helhet. Da vil de som er uenig i et eller to av punktene stemme mot hele forslaget." 

Hvis du dessuten ikke klarer å få med deg delegasjonen din på forslaget og fremmer det som enkeltdelegat, vil du også tape så det synger. 

Kl. 18.10:

Dermed er vi videre med "Skape skap"-resolusjonen, og skal nå gå videre på en uttalelse som refser Lukasjenko så sterkt og hardt at han nok ikke sover godt på mange uker. 

Kl. 18.15:

Ingen vil ta ordet til Hviterussland-resolusjonen, så vi gyver løs på de fire endringsforslagene som foreligger. Eneste votering er om et forslag som lyder: "Norge bør også koordinere med andre nordiske land og arbeide for felles uttalelser om situasjonen for opposisjon og sivilsamfunn." Det er så vagt at jeg ikke gidder å stemme for. Si heller si noe om intervensjon og internasjonale styrker, så hopper jeg på.

Kl. 18.20:

Nå skal vi få en kontrasttale. Det er selvsagt et tulleord som ikke betyr noe som helst, men kontrasttale blir det likevel. Den fremføres av Henrik Asheim, og er en apell om hvordan vi har det, hvordan vi synes det skal bli og alt det som Arbeiderpartiet vil som ikke vi vil.

Appellen står selvsagt også mellom meg og en øl, men Henrik er alltid verdt å høre på. 

Kl. 18.26:

Henrik var suveren!

Nå skal vi hylle Bent Høie som går av som nestleder og skal bli fylkesmann (Fylkessjefsperson? Guvernør? Landshøvding? Jarl?) i Rogaland etter valget. Hvis ha da ikke fortsetter som helseminister. Dette borger for at valgkampslagordet i Rogaland blir "Stem på en helseminister" eller "Stem på en fylkesmann".

Og i samme slengen feirer vi Torbjørn som har sagt nei til stortingsnominasjon, og derfor også forsvinner ut av norsk toppolitikk - om ikke han også (som i dag) vil fortsette som statsråd. 

Til trampeklapp får Bent ordet for å takke for seg, selv om han altså ikke takker for seg på en god stund ennå.

Kl. 18.45:

Nå er det snart øl! Vi skal velge revisor, og Deloitte velges enstemmig. De har sikkert gjort en god jobb.

Så skal Erna avslutte hele greia. Hun forteller desinfiseringspersonen at det ikke er nødvendig å vaske ordstyrerbordet fordi hun skal bruke talerstolen, og så instruerer hun Jan Tore og Tina om hvor de skal sitte. 

Hun skal sikkert ikke si noe oppsiktsvekkende så sent på dagen, for nå er nok journalistene like klare for øl som jeg er. 

Men hun er morsom! Hun sier at Bent er for å forby alt som er gøy, og av og til med litt større innlevelse enn hun kunne tenke seg å være. Så skal hun gi ham gaver.

Det ene er en tegning som Roar Hagen i VG har laget spesielt for Bent. Det andre er et reisegavekort som han kanskje kan bruke om et par års tid når all denne virusgreia er historie.

Torbjørn får beskjed om at han har gammelmannstrekk og litt for ofte kommer for sent på møter. Han får bare en blomst.

Dermed trekker jeg meg også tilbake for denne gangen. Jeg får ingen gaver, men sånn er det vel å være kunstner og åndsverksprodusent. Hvis jeg ikke skal på landsmøtet neste år, skal jeg søke krisepakketilskudd. Det er tross alt nærmere 1000 personer i inn- og utland som har vært innom bloggen min i dag, og det tror jeg at jeg har tjent sikkert godt over tjue kroner på.