Eurosong er ikke bare Bar
Kl. 20.00:
Hei, bloggen! Du, hva sier du til å se på Eurovisionens slagerkonkurranse i kveld? Grangpri, altså? Flott, da sier vi det sånn. Jeg skal bare få i meg litt middag, se Klassequizen og avvæpne en flaske rødvin.
I mellomtiden kan du tenke litt på hvilke drikkeleker vi skal ha.Vi må ha drikkeleker, ja. Det har vi alltid, så sånn må det være. Sees klokken 21!
Kl. 21.05:
Da er vi i gang! Jon Ola Sand, sjef for Eurovision Song Contest, har jobbet som flyveleder innimellom øvingsøkter, og vi har sett ham ta ned et fly som huset alle årets finaledeltakere. Nå introduseres alle artistene på scenen og de kommer dansende inn i tur og orden. Det er fyrverkeri, lett pyro og masse støy og trampeklapp.
Kl. 21.10:
Tøyenjuryen har vært i arbeid, og her er årets drikkelekeregler. En slurk av det du måtte ha å slurke på hver gang dette skjer:
Hei, bloggen! Du, hva sier du til å se på Eurovisionens slagerkonkurranse i kveld? Grangpri, altså? Flott, da sier vi det sånn. Jeg skal bare få i meg litt middag, se Klassequizen og avvæpne en flaske rødvin.
I mellomtiden kan du tenke litt på hvilke drikkeleker vi skal ha.Vi må ha drikkeleker, ja. Det har vi alltid, så sånn må det være. Sees klokken 21!
Kl. 21.05:
Da er vi i gang! Jon Ola Sand, sjef for Eurovision Song Contest, har jobbet som flyveleder innimellom øvingsøkter, og vi har sett ham ta ned et fly som huset alle årets finaledeltakere. Nå introduseres alle artistene på scenen og de kommer dansende inn i tur og orden. Det er fyrverkeri, lett pyro og masse støy og trampeklapp.
Kl. 21.10:
Tøyenjuryen har vært i arbeid, og her er årets drikkelekeregler. En slurk av det du måtte ha å slurke på hver gang dette skjer:
- Mannlig artist med godt hår, velpleid skjeggvekst og et tankefullt, men gutteaktig smil
- Sverige eller svensker nevnes av NRKs kommentator
- Referanse til Game of Thrones i en eller annen form
- Artist roper "I love you!"
Kl. 21.15:
Jeg vurderte å legge inn ordet "dream" i drikkeleken, men da hadde vi vært dritings hele gjengen allerede. Årets slagord er nemlig "Dare to dream", og det har de fire programlederne allerede forklart i inngående vendinger. Man skal altså våge å drømme, for det å drømme er noe man må våge å gjøre, ellers blir det ikke noe drømming.
Kl. 21.20:
Det er altså fire programledere, og man kan bare lure på hvordan Åse Kleveland i sin tid klarte å gjøre jobben helt mutters alene, men det gjorde hun.
Malta er første land ut, og siden jeg skal på sommerferie dit i år, prøver jeg å like denne sangen, men det gjør jeg ikke. Det er en del na-na-na, hampplanter på storskjerm, småfalsk vokal og gjennomsiktige kostymeelementer. Lettglemte saker.
Kl. 21.20:
Albania er neste, og dette er altså fryktelige saker. Artisten heter Jonida og er opptatt av flyktninger. Hun har på seg et Dolce et Gabbana-inspirert ensemble i svart og gull, og mye av sangen dreier seg om å rope ut sin medfølelse med flyktninger over hele verden. I gulvet er det masse flammer som godt kan komme fra drager, så dette dømmer jeg inn som en Game of Thrones-referanse. Skål!
Kl. 21.23:
Jeg håper hun snart er ferdig og Bar Refaeli kan komme og gjøre programlederting igjen. Hun er så pen og har vært sammen med Leonardo di Caprio. I kveld har hun en nydelig støvrosa kjole på. Men i stedet skal vi til Tsjekkias bidrag.
Kl. 21.25:
Tsjekkia har samlet sammen fem unge reklamebyråansatte som har tatt med seg hver sin fargesterke genser med og uten turtleneck. De er kjekke og gutteaktige, men for glattbarberte til å gi pling i drikkeleken. Refrenget setter seg irriterende lett på hjernen: "Friend of a friend of a friend of a friend of a friend". Du skjønner.
Kl. 21.30:
Tyskland stiller med to søstre som ikke er søstre. De kaller seg Sisters og fremfører sangen "Sister". Den handler om det å ha en søster, og det er visst vanskelig og fint på én gang. Dette burde Tyskland klart bedre.
Kl. 21.32:
Nå kommer Russland med en artist som kommentator sier også deltok i Stockholm. Sverige-referanse!
Kl. 21.35:
Tankefull, gutteaktig mann med flott hår og velpleid skjeggvekst rett fra Russland. Sangen heter Scream, og det betyr at han må synge som han lærer. Du kan ikke synge Scream uten å skrike. Han har en skjermsparer med regnvær i bakgrunnen, og på scenen har han plassert seg i et dusjkabinett som dugger fælt. Traurig ballade, men med et artig element der han synger a capella med seg selv. Han gjør ikke det altså, det er nok innspilt koring.
Kl. 21.37:
Supermodell Bar intervjuer Jean Paul Gaultier. Naturlig innslag i en sangkonkurranse.
Kl. 21.40:
Danskene har laget et chanson-inspirert bidrag fremført av en litt nifs kvinnelig artist som overdoser fullstendig på franske kostymeklisjeer. Hun har et til tider veldig skummelt blikk samtidig som hun gir inntrykk av å være en liten pike med venner som sitter på en altfor stol. Skrekkfilmmateriale.
Kl. 21.45:
San Marino, hva kan dere komme med? Jo, dere kan komme med Leonard Cohen, men i en sånn versjon som om han hadde tilbragt natten på Stephen Kings dyrekirkegård. (Der våkner altså døde kjæledyr og mennesker opp, men i en mye skumlere versjon enn da de levde på ordentlig.)
San Marino-Leo synger na-na-na, han også, men dette er jo faktisk både dansevennlig og artig. Jeg liker San Marino, og for nesten 20 år siden kjørte jeg tog forbi. Jeg tror i hvertfall jeg gjorde det for landet er så lite at det var borte i det jeg trodde jeg hadde fått øye på det.
Kl. 21.47:
"Hjeeelp!", skrek hele Nord-Makedonia. "Vi har kvalifisert oss til finalen, men hun syngedamen vår har ikke husket å kjøpe kjole og alt de hadde igjen i butikken var en altfor stor grønn skoleballkjole. Hva skal vi gjøre?"
Da kom de små musene og fuglene til Askepott settende og sa at de kunne sy om kjolen, og så kom kordamene og sa de hadde funnet mange brukte, svarte nylonstrømper som Dana International hadde lagt igjen. Og slik fikk Nord-Makedonia en halvveis passende kjole med svarte, gjennomsiktige ermer og brystparti.
Kl. 21.50:
Sangen til nordmakedenserne var fin, forresten. Minnet meg om Vicky Leandros "Apres toi" fra 1972.
Kl. 21.52:
Nå kommer Sverige med en artist som kan gå på rulleskøyter, i følge introfilmen. Jeg hater denne sangen. Det er sausey soulgospel med atombombeeksplosjonslysshow i bakgrunnen. Og der kommer fire damer i glitter pysjamas også. Det er ingenting med dette jeg liker. Godt det er 2 minutter med sammenhengende drikkelekutslag.
Kl. 21.57:
Slovenia stiller med en duo som bruker 0,04 prosent av scenen. Arealeffektiv opptreden, men også litt ubehagelig for oss som har et anstrengt forhold til folk som utfordrer andres intimsfærer. Storskjermen viser galakser og stjernetåker og minner oss på at vi er små, mens universet er stort.
Kl. 22.00:
Neste sang, Kypros, er skrevet av en halvsvenske!
Kl. 22.03:
Nedgangstider på Kypros. De har vært nødt til å skjære ned på truser, for noe må man jo kutte når det er sånn. Plast har de nok av, så derfor har de laget støvler, body og hele damen av rusk og rask som har drevet i land på strendene. Kjedelig sang.
Kl. 22.05:
Mann med godt hår, vakker skjeggvekst og alvorlig, men gutteaktig mine! Slurp.
Duncan fra Nederland er så inni hampen forelsket i Chris Martin, og han har svidd i stykker utallige harddisker gjennom gutteromsinnspillinger av hele X&Y-albumet til Coldplay. Sol og måne og mørke og dysterhet i bakgrunnen fordi kjærligheten er så trist, så trist.
Kl. 22.08:
Nå skal vi få tilbake troen på kjærligheten igjen, synes Hellas. Da trenger vi verdens mest nasale dame. Det er ikke mulig å dechiffrere et eneste ord av det hun synger, bortsett fra "bellelåååv" som jeg tror skal være "Better love" siden sangen heter det.
Kordamer med englefjær og erratiske flaksebevegelser. Hva skjer med verden?
Kl. 22.15:
Israels deltaker er det nifseste jeg har sett siden Nickleback på 90-tallet. Kobi Marimi løper store runder rundt danskedamen i nifsekappløpet, og jeg trenger snart en pute å gjemme meg bak. Han roper "I am someone", og det er jo klart han er, men trenger han å være det på min TV akkurat nå?
Kl. 22.16:
Kobi roper "I love you!" Det redder både ham og meg.
Kl. 22.20:
Nå er det oss. Jeg måtte skamme meg tidligere denne uken da jeg innså - sikkert tusen år etter alle andre - at Keiino er et ordspill eller en forkortelse for Kautokeino.
Det jeg liker best med denne sangen er det flotte mellomspillet der Fred Buljo joiker en hyllest til Hølonda, Oddvar Brås hjembygd.
Kl. 22.25:
Hvor mange gospelkor er det plass til i MGP? Minst to, tydeligvis. Jeg gikk glipp av det meste av Storbritannias bidrag, og det er jeg #gladfor.
Kl. 22.26:
Sa kommentatoren at Storbritannias bidrag er skrevet av han svensken med det forrige gospelkoret? Hvis ikke, får dere vite det her, og da må det regnes med i drikkeleken.
Kl. 22.30:
Med en soleklar referanse til Torskekrigen mellom Island og Storbritannia i perioden 1958-1976, kommer nå en gjeng artige, islandske trubadurer med sangen "Hatet vil seire". Her er det sangglede, innlevelse, kjettinger, bur og månestøvler så man bare kan gi seg ende over av fryd.
Kl. 22.31:
Svenske stiller for Estland. Hiv og hoi og ned med den lille slurken. Svensken er attpåtil kjekk og fin med plettfri hud, fri og skjeggvekst. Dobbelslurk! Tar han frem et drageegg nå, må jeg finne frem samarinpakkene mine.
Kl. 22.34:
"A storm like this
can break a man like this".
Svensk-estisk poesi anno 2019.
Kl. 22.37:
Ivanka Trump representerer Hviterussland i år. Hun har sett på alle dansevideoene til Christina Aguilera og Britney Spears, og skrevedanser med liv og sjel og bitteliten hotpants. Sangen heter "Like it". Jeg like it not so kjempemuch. Hvordan dette kom videre fra semifinalen, kan kun tilskrives russisk tele-intervensjon til støtte for Ivanka.
Kl. 22.40:
Aserbajdsjan stiller med drikkelekmann. Det er fint, for der leverte Hviterussland ingenting. Fin sang, men i overkant lange falsettpartier. Barry Gibb var en tidlig inspirator for unge Chingiz som i kveld har tatt på seg en pen vest utenpå en svart t-skjorte. Det ville ikke vært min anbefaling.
Kl. 22.45:
En søt, androgyn gutt fra Frankrike klarer fint å pulle off en mavetopp i hvitt og med verdens lengste hårekstensjoner. På scenen har han en, nei to, ballettdanserinner som han synger til om frihet, det å aldri gi opp, være seg selv og at du kan det du vil og sånn. Slike budskap vi så sjelden hører i sanger.
Kl. 22.50:
Nå er det Italia, og jeg elsker italiensk pop. Dette er imidlertid ikke pop, men mer i hiphopsjangeren. Alle sier den er fin og favoritt, så jeg prøver å lytte intenst å se om det er noe som har jeg har oversett.
Nope, den er fortsatt usammenhengende og rar. Skjorte i gull/rød brokademønster er heller ikke helt min greie.
Kl. 22.52:
Serbias introfilm viser vindmøller i uberørt natur. Det blir ingen stemmer fra Frøya i aften.
Kl. 22.53:
Kan vi si at Serbia har latt seg inspirere av Khaleesi når de har pyntet syngedamen sin? Vi sier det sånn.
Kl. 22.59:
Nå kommer det et lite sveitserdrops med kulelager i hoftene og helt grei sangstemme. Dette liker jeg. Nå er det likevel på sin plass å gjøre oppmerksom på at det kun har skjedd en gang i verdenshistorien at sangen jeg har likt best, har vunnet. Det skjedde for to år siden, da han raringen fra Portugal vant. Ellers er det ganske bankers å ikke plassere penger på mine favoritter, og derfor spiller jeg heller ikke på pengespill som handler om smak og behag.
Kl. 23.00:
Vi skal sørover i Europa, nærmere bestemt til Australia og Kate. Hun har kledd seg ut som en slags sølvversjon av Frihetsgudinnen og svever over jordkloden. Jeg vet ikke om hun står på stylter eller henger etter en snor, men det er så mye som skjer at det skal godt gjøres å få med seg selve sangen. Noen operahikst innimellom, men ellers er dette noe som hører hjemme hos Cirque du Soleil. Artig at de tok turen, da.
Kl. 23.07:
Spania har lånt kulissene som Melanie C. og Bryan Adams brukte da de spilte inn videoen til "When you're gone", og som i sin tid også ble brukt av Elvis Presley i Heartbreak Hotel.
Sangen er sånn stadion-allsang-sak som man kan hoppe og rope "HEI!" til. Om dette vinner, spanderer jeg en øl på dere.
Kl. 23.10:
Jøss, da var vi ferdig med sangene. Men sitt helt i ro, ikke gå noen steder for om kort tid kommer Madonna! Vi må bare gjennom noen enerverende repetisjoner av alle sangene.
Urk, der er Danmark igjen. Dette får ikke katten min se. Hun kan drømme stygt.
Kl. 23.20:
Se, der er Mons! Mons Zelmerlöw! Det er superduper bingolingo i drikkeleken.
Jeg synes det må vedtektsfestes i ESC-regelverket at Mons alltid, hvert år, må komme innom finalen. Han kan godt synge, men det holder å bare vise seg frem litt.
Kl.23.25:
Dette er feel good, altså. Mons og Gali i "Hallelujah"-duett. For 15 år siden ville alle i salen tatt frem lighterne sine, men nå er det røykelov og ingen røyker. Alt de kan gjøre er å filme med mobilkamera, og lysene fra skjermen gir nesten det samme inntrykket som mange lighterflammer.
Kl. 23.35:
Det der er visst Madonna. Alt det der er Madonna. Øyenlappen, ridderkostymet, Brünhilde-flettene, alt er Madonna. Og alt det som er Madonna sier at alle er vinnere, og man må tro på seg selv og ofre saker og ting og da er man vinner uansett.
Kl. 23.38:
Hæ? Var det alt vi fikk av Madonna? Et minutts tøvete prat og en strofe av Music i fylleallsang med deltakerne i Green room? Lurer på hvor mye Jon Ola Sand måtte betale for dette.
Kl. 23.47:
Bar Refaeli har nok en gang skiftet, denne gang til en fantastisk, kroppsnær hvit glitterkjole. Og så synger Netta en ny sang som heter noe med Banana i en gul, lodden kjole, og jeg sitter her og er fortsatt furten over at det ikke ser ut til å bli mer Madonna enn det rare intervjuet.
Kl. 23.56:
Neimen, der kommer jo Madonna likevel! Dette blir spennende.
Kl. 23.57:
Modnere stemme, og hvis dette er live, er det bra. OK, litt småglipp på de lange tonene, men det får være greit. Det er Madonna, og jeg tilgir henne det aller meste.
Hun har hyret inn en flokk gregorianske munker som synger og bærer på tømmerstokker. Så kommer det noen jenter i hvitt med hestemasker som kler av henne kappen til musikk av Tsjaikovskij.
Kl. 00.05:
Dermed har Madonna kvittert ut ska som inntil nå var eneste musikksjanger hun ikke har vært innom. Det er fint med alt som er unnagjort. Dette var, til tross for mer autotune enn Cher noen gang kunne dristet seg til å bruke, en kul sang. Jeg skal spille den masse på Spotify for å få opp streamingtallene hennes. Såpass skylder jeg henne.
Kl. 00.13:
Denne pausen ble jammen lang, men nå forteller Jon Ola Sand at resultatet er klart. Dermed er det over på den langtekkelige runden fra land til land, der alle nasjonale presentatører i tur og orden bryter alle løfter de har gitt om å fatte seg i korthet og bare presentere resultatet. Så langt går det greit, så Jon Ola må ha vært kjempestreng på Skype-konferansen i forkant.
Norge har fire poeng.
Kl. 00.22:
Nå må vi huske at dette er jurypoengene som kommer. Det er altså Ekspertene som kommer med sine synspunkter, og eksperter tror vi jo ikke noe særlig på. De kan ikke bare komme her og blære seg med meninger om musikk og klima og økonomi og sånt. Vi har tross alt YTTRINGSFRIHET her i Landet, og folk må bli hørt. Og det blir de snart, og da kan hele tabellen bli snudd.
Kl. 00.30:
Alle de små musene og fuglene til Askepott er helt elleville, for kjolen de har sydd av Fretex-kjole og gamle strømper, har brakt Nord-Makedonia i en foreløpig ledelse. Dette er en seier i seg selv for Disney-konsernet og for at selv små vesener har evner vi kanskje ikke tiltror dem.
Kl. 00.35:
Hvis du begynner å bli sur for at dette går ut over sendeplanen, kan du skylde på Belgia som ene og alene brukte et kvarter på å bable, kvitre og hilse til Madonna. Kan ikke folk bare følge beskjedene de har fått og respektere flytskjemaer som dyktige konsulenter har satt opp? De gjør det ikke for moro skyld eller fordi de tjener lastebillass med penger på det, men fordi det er det som skal til for at vi ikke skal sitte frem til pinse og avvikle voteringene.
Kl. 00.40:
Dumme islandske sauehestetorskejuryen gadd ikke gi et eneste poeng til oss. Hvor hadde de vært, hvis det ikke var for oss? Her ville de vært, her i Norge! Vi har befolket denne øya deres, og hva får vi som takk? Vi som heiet på dere i fotball-VM og kjøper Lettlopi-strikkegarn og sikkert stiller opp for dere i mange ulike saker i viktige EFTA-møter? Ingenting! Ikke ett eneste ekspertjurypoeng.
Kl. 00.50:
Nå kommer telefonstemmene. Bar Refaeli har ikke skiftet kjole på over en time, og det er jeg litt skuffet over.
Kl. 00.55:
Vi leder! Nei, nå leder vi ikke lenger, men det var artig det minuttet det varte.
Kl. 01.00:
Jadda! Da ble det Coldplay-imitatoren fra Nederland. Det er jeg kjempefornøyd med, særlig fordi det var i konkurranse med Sverige.
Er det da noe mer å si? Annet enn at ingen av oss på kommando kan synge det nederlandske bidraget før vi nå får høre det igjen?
Joda. Vi kan si skål fordi en velpleid, tankefull og vakker mann fullfører drikkeleken vår. Neste år blir det party i Amsterdam. Skål og god natt!
Jeg vurderte å legge inn ordet "dream" i drikkeleken, men da hadde vi vært dritings hele gjengen allerede. Årets slagord er nemlig "Dare to dream", og det har de fire programlederne allerede forklart i inngående vendinger. Man skal altså våge å drømme, for det å drømme er noe man må våge å gjøre, ellers blir det ikke noe drømming.
Kl. 21.20:
Det er altså fire programledere, og man kan bare lure på hvordan Åse Kleveland i sin tid klarte å gjøre jobben helt mutters alene, men det gjorde hun.
Malta er første land ut, og siden jeg skal på sommerferie dit i år, prøver jeg å like denne sangen, men det gjør jeg ikke. Det er en del na-na-na, hampplanter på storskjerm, småfalsk vokal og gjennomsiktige kostymeelementer. Lettglemte saker.
Kl. 21.20:
Albania er neste, og dette er altså fryktelige saker. Artisten heter Jonida og er opptatt av flyktninger. Hun har på seg et Dolce et Gabbana-inspirert ensemble i svart og gull, og mye av sangen dreier seg om å rope ut sin medfølelse med flyktninger over hele verden. I gulvet er det masse flammer som godt kan komme fra drager, så dette dømmer jeg inn som en Game of Thrones-referanse. Skål!
Kl. 21.23:
Jeg håper hun snart er ferdig og Bar Refaeli kan komme og gjøre programlederting igjen. Hun er så pen og har vært sammen med Leonardo di Caprio. I kveld har hun en nydelig støvrosa kjole på. Men i stedet skal vi til Tsjekkias bidrag.
Kl. 21.25:
Tsjekkia har samlet sammen fem unge reklamebyråansatte som har tatt med seg hver sin fargesterke genser med og uten turtleneck. De er kjekke og gutteaktige, men for glattbarberte til å gi pling i drikkeleken. Refrenget setter seg irriterende lett på hjernen: "Friend of a friend of a friend of a friend of a friend". Du skjønner.
Kl. 21.30:
Tyskland stiller med to søstre som ikke er søstre. De kaller seg Sisters og fremfører sangen "Sister". Den handler om det å ha en søster, og det er visst vanskelig og fint på én gang. Dette burde Tyskland klart bedre.
Kl. 21.32:
Nå kommer Russland med en artist som kommentator sier også deltok i Stockholm. Sverige-referanse!
Kl. 21.35:
Tankefull, gutteaktig mann med flott hår og velpleid skjeggvekst rett fra Russland. Sangen heter Scream, og det betyr at han må synge som han lærer. Du kan ikke synge Scream uten å skrike. Han har en skjermsparer med regnvær i bakgrunnen, og på scenen har han plassert seg i et dusjkabinett som dugger fælt. Traurig ballade, men med et artig element der han synger a capella med seg selv. Han gjør ikke det altså, det er nok innspilt koring.
Kl. 21.37:
Supermodell Bar intervjuer Jean Paul Gaultier. Naturlig innslag i en sangkonkurranse.
Kl. 21.40:
Danskene har laget et chanson-inspirert bidrag fremført av en litt nifs kvinnelig artist som overdoser fullstendig på franske kostymeklisjeer. Hun har et til tider veldig skummelt blikk samtidig som hun gir inntrykk av å være en liten pike med venner som sitter på en altfor stol. Skrekkfilmmateriale.
Kl. 21.45:
San Marino, hva kan dere komme med? Jo, dere kan komme med Leonard Cohen, men i en sånn versjon som om han hadde tilbragt natten på Stephen Kings dyrekirkegård. (Der våkner altså døde kjæledyr og mennesker opp, men i en mye skumlere versjon enn da de levde på ordentlig.)
San Marino-Leo synger na-na-na, han også, men dette er jo faktisk både dansevennlig og artig. Jeg liker San Marino, og for nesten 20 år siden kjørte jeg tog forbi. Jeg tror i hvertfall jeg gjorde det for landet er så lite at det var borte i det jeg trodde jeg hadde fått øye på det.
Kl. 21.47:
"Hjeeelp!", skrek hele Nord-Makedonia. "Vi har kvalifisert oss til finalen, men hun syngedamen vår har ikke husket å kjøpe kjole og alt de hadde igjen i butikken var en altfor stor grønn skoleballkjole. Hva skal vi gjøre?"
Da kom de små musene og fuglene til Askepott settende og sa at de kunne sy om kjolen, og så kom kordamene og sa de hadde funnet mange brukte, svarte nylonstrømper som Dana International hadde lagt igjen. Og slik fikk Nord-Makedonia en halvveis passende kjole med svarte, gjennomsiktige ermer og brystparti.
Kl. 21.50:
Sangen til nordmakedenserne var fin, forresten. Minnet meg om Vicky Leandros "Apres toi" fra 1972.
Kl. 21.52:
Nå kommer Sverige med en artist som kan gå på rulleskøyter, i følge introfilmen. Jeg hater denne sangen. Det er sausey soulgospel med atombombeeksplosjonslysshow i bakgrunnen. Og der kommer fire damer i glitter pysjamas også. Det er ingenting med dette jeg liker. Godt det er 2 minutter med sammenhengende drikkelekutslag.
Kl. 21.57:
Slovenia stiller med en duo som bruker 0,04 prosent av scenen. Arealeffektiv opptreden, men også litt ubehagelig for oss som har et anstrengt forhold til folk som utfordrer andres intimsfærer. Storskjermen viser galakser og stjernetåker og minner oss på at vi er små, mens universet er stort.
Kl. 22.00:
Neste sang, Kypros, er skrevet av en halvsvenske!
Kl. 22.03:
Nedgangstider på Kypros. De har vært nødt til å skjære ned på truser, for noe må man jo kutte når det er sånn. Plast har de nok av, så derfor har de laget støvler, body og hele damen av rusk og rask som har drevet i land på strendene. Kjedelig sang.
Kl. 22.05:
Mann med godt hår, vakker skjeggvekst og alvorlig, men gutteaktig mine! Slurp.
Duncan fra Nederland er så inni hampen forelsket i Chris Martin, og han har svidd i stykker utallige harddisker gjennom gutteromsinnspillinger av hele X&Y-albumet til Coldplay. Sol og måne og mørke og dysterhet i bakgrunnen fordi kjærligheten er så trist, så trist.
Kl. 22.08:
Nå skal vi få tilbake troen på kjærligheten igjen, synes Hellas. Da trenger vi verdens mest nasale dame. Det er ikke mulig å dechiffrere et eneste ord av det hun synger, bortsett fra "bellelåååv" som jeg tror skal være "Better love" siden sangen heter det.
Kordamer med englefjær og erratiske flaksebevegelser. Hva skjer med verden?
Kl. 22.15:
Israels deltaker er det nifseste jeg har sett siden Nickleback på 90-tallet. Kobi Marimi løper store runder rundt danskedamen i nifsekappløpet, og jeg trenger snart en pute å gjemme meg bak. Han roper "I am someone", og det er jo klart han er, men trenger han å være det på min TV akkurat nå?
Kl. 22.16:
Kobi roper "I love you!" Det redder både ham og meg.
Kl. 22.20:
Nå er det oss. Jeg måtte skamme meg tidligere denne uken da jeg innså - sikkert tusen år etter alle andre - at Keiino er et ordspill eller en forkortelse for Kautokeino.
Det jeg liker best med denne sangen er det flotte mellomspillet der Fred Buljo joiker en hyllest til Hølonda, Oddvar Brås hjembygd.
Kl. 22.25:
Hvor mange gospelkor er det plass til i MGP? Minst to, tydeligvis. Jeg gikk glipp av det meste av Storbritannias bidrag, og det er jeg #gladfor.
Kl. 22.26:
Sa kommentatoren at Storbritannias bidrag er skrevet av han svensken med det forrige gospelkoret? Hvis ikke, får dere vite det her, og da må det regnes med i drikkeleken.
Kl. 22.30:
Med en soleklar referanse til Torskekrigen mellom Island og Storbritannia i perioden 1958-1976, kommer nå en gjeng artige, islandske trubadurer med sangen "Hatet vil seire". Her er det sangglede, innlevelse, kjettinger, bur og månestøvler så man bare kan gi seg ende over av fryd.
Kl. 22.31:
Svenske stiller for Estland. Hiv og hoi og ned med den lille slurken. Svensken er attpåtil kjekk og fin med plettfri hud, fri og skjeggvekst. Dobbelslurk! Tar han frem et drageegg nå, må jeg finne frem samarinpakkene mine.
Kl. 22.34:
"A storm like this
can break a man like this".
Svensk-estisk poesi anno 2019.
Kl. 22.37:
Ivanka Trump representerer Hviterussland i år. Hun har sett på alle dansevideoene til Christina Aguilera og Britney Spears, og skrevedanser med liv og sjel og bitteliten hotpants. Sangen heter "Like it". Jeg like it not so kjempemuch. Hvordan dette kom videre fra semifinalen, kan kun tilskrives russisk tele-intervensjon til støtte for Ivanka.
Kl. 22.40:
Aserbajdsjan stiller med drikkelekmann. Det er fint, for der leverte Hviterussland ingenting. Fin sang, men i overkant lange falsettpartier. Barry Gibb var en tidlig inspirator for unge Chingiz som i kveld har tatt på seg en pen vest utenpå en svart t-skjorte. Det ville ikke vært min anbefaling.
Kl. 22.45:
En søt, androgyn gutt fra Frankrike klarer fint å pulle off en mavetopp i hvitt og med verdens lengste hårekstensjoner. På scenen har han en, nei to, ballettdanserinner som han synger til om frihet, det å aldri gi opp, være seg selv og at du kan det du vil og sånn. Slike budskap vi så sjelden hører i sanger.
Kl. 22.50:
Nå er det Italia, og jeg elsker italiensk pop. Dette er imidlertid ikke pop, men mer i hiphopsjangeren. Alle sier den er fin og favoritt, så jeg prøver å lytte intenst å se om det er noe som har jeg har oversett.
Nope, den er fortsatt usammenhengende og rar. Skjorte i gull/rød brokademønster er heller ikke helt min greie.
Kl. 22.52:
Serbias introfilm viser vindmøller i uberørt natur. Det blir ingen stemmer fra Frøya i aften.
Kl. 22.53:
Kan vi si at Serbia har latt seg inspirere av Khaleesi når de har pyntet syngedamen sin? Vi sier det sånn.
Kl. 22.59:
Nå kommer det et lite sveitserdrops med kulelager i hoftene og helt grei sangstemme. Dette liker jeg. Nå er det likevel på sin plass å gjøre oppmerksom på at det kun har skjedd en gang i verdenshistorien at sangen jeg har likt best, har vunnet. Det skjedde for to år siden, da han raringen fra Portugal vant. Ellers er det ganske bankers å ikke plassere penger på mine favoritter, og derfor spiller jeg heller ikke på pengespill som handler om smak og behag.
Kl. 23.00:
Vi skal sørover i Europa, nærmere bestemt til Australia og Kate. Hun har kledd seg ut som en slags sølvversjon av Frihetsgudinnen og svever over jordkloden. Jeg vet ikke om hun står på stylter eller henger etter en snor, men det er så mye som skjer at det skal godt gjøres å få med seg selve sangen. Noen operahikst innimellom, men ellers er dette noe som hører hjemme hos Cirque du Soleil. Artig at de tok turen, da.
Kl. 23.07:
Spania har lånt kulissene som Melanie C. og Bryan Adams brukte da de spilte inn videoen til "When you're gone", og som i sin tid også ble brukt av Elvis Presley i Heartbreak Hotel.
Sangen er sånn stadion-allsang-sak som man kan hoppe og rope "HEI!" til. Om dette vinner, spanderer jeg en øl på dere.
Kl. 23.10:
Jøss, da var vi ferdig med sangene. Men sitt helt i ro, ikke gå noen steder for om kort tid kommer Madonna! Vi må bare gjennom noen enerverende repetisjoner av alle sangene.
Urk, der er Danmark igjen. Dette får ikke katten min se. Hun kan drømme stygt.
Kl. 23.20:
Se, der er Mons! Mons Zelmerlöw! Det er superduper bingolingo i drikkeleken.
Jeg synes det må vedtektsfestes i ESC-regelverket at Mons alltid, hvert år, må komme innom finalen. Han kan godt synge, men det holder å bare vise seg frem litt.
Kl.23.25:
Dette er feel good, altså. Mons og Gali i "Hallelujah"-duett. For 15 år siden ville alle i salen tatt frem lighterne sine, men nå er det røykelov og ingen røyker. Alt de kan gjøre er å filme med mobilkamera, og lysene fra skjermen gir nesten det samme inntrykket som mange lighterflammer.
Kl. 23.35:
Det der er visst Madonna. Alt det der er Madonna. Øyenlappen, ridderkostymet, Brünhilde-flettene, alt er Madonna. Og alt det som er Madonna sier at alle er vinnere, og man må tro på seg selv og ofre saker og ting og da er man vinner uansett.
Kl. 23.38:
Hæ? Var det alt vi fikk av Madonna? Et minutts tøvete prat og en strofe av Music i fylleallsang med deltakerne i Green room? Lurer på hvor mye Jon Ola Sand måtte betale for dette.
Kl. 23.47:
Bar Refaeli har nok en gang skiftet, denne gang til en fantastisk, kroppsnær hvit glitterkjole. Og så synger Netta en ny sang som heter noe med Banana i en gul, lodden kjole, og jeg sitter her og er fortsatt furten over at det ikke ser ut til å bli mer Madonna enn det rare intervjuet.
Kl. 23.56:
Neimen, der kommer jo Madonna likevel! Dette blir spennende.
Kl. 23.57:
Modnere stemme, og hvis dette er live, er det bra. OK, litt småglipp på de lange tonene, men det får være greit. Det er Madonna, og jeg tilgir henne det aller meste.
Hun har hyret inn en flokk gregorianske munker som synger og bærer på tømmerstokker. Så kommer det noen jenter i hvitt med hestemasker som kler av henne kappen til musikk av Tsjaikovskij.
Kl. 00.05:
Dermed har Madonna kvittert ut ska som inntil nå var eneste musikksjanger hun ikke har vært innom. Det er fint med alt som er unnagjort. Dette var, til tross for mer autotune enn Cher noen gang kunne dristet seg til å bruke, en kul sang. Jeg skal spille den masse på Spotify for å få opp streamingtallene hennes. Såpass skylder jeg henne.
Kl. 00.13:
Denne pausen ble jammen lang, men nå forteller Jon Ola Sand at resultatet er klart. Dermed er det over på den langtekkelige runden fra land til land, der alle nasjonale presentatører i tur og orden bryter alle løfter de har gitt om å fatte seg i korthet og bare presentere resultatet. Så langt går det greit, så Jon Ola må ha vært kjempestreng på Skype-konferansen i forkant.
Norge har fire poeng.
Kl. 00.22:
Nå må vi huske at dette er jurypoengene som kommer. Det er altså Ekspertene som kommer med sine synspunkter, og eksperter tror vi jo ikke noe særlig på. De kan ikke bare komme her og blære seg med meninger om musikk og klima og økonomi og sånt. Vi har tross alt YTTRINGSFRIHET her i Landet, og folk må bli hørt. Og det blir de snart, og da kan hele tabellen bli snudd.
Kl. 00.30:
Alle de små musene og fuglene til Askepott er helt elleville, for kjolen de har sydd av Fretex-kjole og gamle strømper, har brakt Nord-Makedonia i en foreløpig ledelse. Dette er en seier i seg selv for Disney-konsernet og for at selv små vesener har evner vi kanskje ikke tiltror dem.
Kl. 00.35:
Hvis du begynner å bli sur for at dette går ut over sendeplanen, kan du skylde på Belgia som ene og alene brukte et kvarter på å bable, kvitre og hilse til Madonna. Kan ikke folk bare følge beskjedene de har fått og respektere flytskjemaer som dyktige konsulenter har satt opp? De gjør det ikke for moro skyld eller fordi de tjener lastebillass med penger på det, men fordi det er det som skal til for at vi ikke skal sitte frem til pinse og avvikle voteringene.
Kl. 00.40:
Dumme islandske sauehestetorskejuryen gadd ikke gi et eneste poeng til oss. Hvor hadde de vært, hvis det ikke var for oss? Her ville de vært, her i Norge! Vi har befolket denne øya deres, og hva får vi som takk? Vi som heiet på dere i fotball-VM og kjøper Lettlopi-strikkegarn og sikkert stiller opp for dere i mange ulike saker i viktige EFTA-møter? Ingenting! Ikke ett eneste ekspertjurypoeng.
Kl. 00.50:
Nå kommer telefonstemmene. Bar Refaeli har ikke skiftet kjole på over en time, og det er jeg litt skuffet over.
Kl. 00.55:
Vi leder! Nei, nå leder vi ikke lenger, men det var artig det minuttet det varte.
Kl. 01.00:
Jadda! Da ble det Coldplay-imitatoren fra Nederland. Det er jeg kjempefornøyd med, særlig fordi det var i konkurranse med Sverige.
Er det da noe mer å si? Annet enn at ingen av oss på kommando kan synge det nederlandske bidraget før vi nå får høre det igjen?
Joda. Vi kan si skål fordi en velpleid, tankefull og vakker mann fullfører drikkeleken vår. Neste år blir det party i Amsterdam. Skål og god natt!
Er det lov med shorts når man er fra San Marino?
SvarSlettJavisst. San Marino er en liberal liten republikk.
SvarSlett"Urk, der er Danmark igjen. Dette får ikke katten min se. Hun kan drømme stygt." - Ubetalelig ...
SvarSlettMadonna gir godeste Sabeltann real konkurranse om kostymet «årets sjørøver»☠️
SvarSlettHerlig, Karen! Denne live-bloggen var en uventet bonus mellom Høyre-landsmøte og Øya-festival - tusen takk!
SvarSlett